torsdag 18. juni 2009

I belive I can fly..


Endelig er sommeren her. Dette har jeg venta lenge på. Alle eksamenene er gjennomført, ikkeno mer å få gjort med det. Deilig at avslutninga var i går, nå er vi ferdige på Lillehammer Vgs alle mann. Og som Mathilde så flott skrev det "studiespesialiseringsbabene ble studiekompetansebabes!". Flott sagt. Så lenge vi alle klarte oss på skriftlig eksamen har vi alle et fullverdig vitnemål. Daniel har vel litt å jobbe med med tanke på spansken, men han har andre planer for livet. Vi klarer oss nok. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt redd. Vi har alle gått på skole i 12 år nå, og plutselig står jeg på egene bein. I 12 år har noen bestemt hva jeg skal gjøre hver eneste dag når jeg står opp. Livet har i hovedsak bestått av å stå opp, dra på skolen, dra hjem fra skolen, spise middag, gjøre lekser(noen hvertfall), legge seg, for så å stå opp neste dag å gjøre akkurat det samme. Men nå står vi på egene bein. Ingen sier hva vi skal gjøre eller hva vi skal velge. Fra dette tidspunktet begynner jeg å leve mitt eget liv. Og den første veien mitt nye liv fører er jorda rundt på 60 dager. Hvor mange ganger i livet har du mulighet til å dra jorda rundt?

Det som gjør meg litt trist her jeg sitter, den første dagen i resten av mitt liv, er at det er så mange mennesker jeg har møtt og blitt gla i som fra nå av ikke kommer til å være like sentrale i livet mitt lenger. Men så alle veit det så skal jeg prøve å blogge jevnt og trutt i året som kommer, også kan vi jo alle møtes i juleferien for å gjenforenes for en stund. Det som var litt rart å tenke på i går var at mange mennesker har jeg akkurat sett for siste gang i mitt liv. Men tro meg, mange av dem gir meg mer glede i sinnet enn tårer ved å i fremtiden å være fraværende.

Også må jeg bare si en liiiten ting. Jeg savner Tyrkia. Jeg vil dra dit NÅ! En siste sydentur med venninnene og Daniel før vi letter fra redet og reiser ut i verden. Håper vi alle kan ta en uke i Tyrkia sammen å gjenskape minner fra i fjor, og å skape nye sammen i år. La oss alle ta en fest på The Doors. <3

mandag 8. juni 2009

Eksamen

Begynner helt seriøst å få sommerfugler i magen.. Er i morra vi får vite at vi kommer opp i pm,og jeg liker det ikke. Knyter seg nederst i magen. Kjempe nervøs.

torsdag 28. mai 2009

Eksamenstid og sommerferie

Jeg veit at jeg har blitt dårlig til å følge opp bloggen min. Og hvorfor veit jeg det? Jo.. Mia forteller meg støtt og stadig at hun er innom uten å få noen tilfredsstillelse av det. Og det gjør meg trist. Og lei. Det er ikke meningen å såre deg, Mia. I det siste har det bare vært masse mas med eksamen, og russetid og greier. Russetia var jo også plutselig over. Den hadde jo knapt begynt. Men vi drikker fortsatt jevnt og trutt, og feirer bursdagen til Tonje igjen og igjen. Saker. Var deilig å komme på nynorsk eksamen og endelig se en oppgave man kunne skrive novelle til. Da kunne jeg, etter alle disse årene, endelig skrive om litt sex, vold og dop og sånn! Livet kunne ikke vært bedre. Så lenge sjangeren holder, så jeg ikke stryker da selvfølgelig =)

Tonje er nå den beste søstra man kan ha da. Ikke bare er ho supergrei mot meg, men ho liker vennene mine òg. Og det har ho vist i russetia. Er ikke for ingenting av vi kalte "kåken" hennes for "Russebula 09". Der ble vi alle fulle gjennom russetia.. Mange av oss hvertfall. Ikke minst Daniel, som valgte å gjøre det igjen og igjen. Tonje hadde bursdag mandag 25.mai så vi feiret i hagen hennes den 23.mai. Etter det ble det litt feiring hjemme med familien på mandag, og på lørdag skal vi igang igjen med en feiring til! Artig, godt og koslig =) Tonje er supersøt, og jeg er kjempe gla i ho. Ho trøster meg hvis jeg er lei meg, og skratter og skratter med meg når jeg ikke har noe sted å sove og må campe hos ho. Ikke at ho alltid setter like stor pris på det men.. Men jeg gjør mitt beste for å være ei god søster tilbake!! Helt supert at vi har fått den kontakten vi har, at jeg er venner med dine venner, og du med mine. Knallbra. 

Men nå som russetia er over kommer sommervarmen, og allergien min begynner å forsvinne. Da lukter det late dager med pils i parken.. Halvveis i eksamenstiden nå, så da er det mye daffing fremover. Deilig. Nå er det meldt knallfint vær i pinsa, så håper på at yr.no holder mål. Det vil redde både bursdagsfeiring og ikke minst den bleike ræva mi! 

Snakker om pils, så ble jeg tørst gitt.. Tørst som en loppe. Men ingen vil leke med meg i dag. Alle skal liksom "opp i eksamen" i morra. Når ble det grunn nok til ikke å leke med meg? Man kan jo spørre seg. 

tirsdag 5. mai 2009

Kongle-helga

Nå er russetia endelig igang.. Russedåp, badedammen og baldus var forrige helg. Denne helga slappa vi av på russetreffet på Lillehammer. Du aner ikke hvor gla jeg var for å ha skyss begge dagene, så jeg slapp å sove i telt. Det var kaldt og jævlig der oppe, men gøy hadde vi det fordet. Vi kjørte karuseller og drakk oss sønder og sammen. DDE spilte opp til dans på Lillehammer, og jeg vil ikke akkurat kalle det no duste-pop;) Storkoste meg når norges største danseband entret scenen, og sang i de kjente toner "her blir det liv, rai rai". Cascada var neste storband på Lillehammer, og spilte opp til hyl og skrik natt til søndag. Publikum tok helt av. Jeg, for min del, kunne èn sang, og trakk meg stille tilbake til øl-teltet når denne sangen var gjennomført.

Vi møtte også utrolig mange nye folk. Kjeie folk, artige folk, tjukke folk, høye folk, drita folk og jesus-russ. Jeg kan nevne et par fra hver gruppe..

- Kjeie folk: Sara var ekstremt opptatt av å ta kongla i helga. Med dette førte ekstremt mange av disse folka fra forskjellige kategorier. Men de to desidert kjeieste folka møtte vi fredag kveld i øl-teltet. De var nesten garantert fra Bærum, og delte en flaske Champagne fra baren. "Pappa betaler", oste det av dem. Sara skulle selvfølgelig ta kongla med disse også. De var helt sikre på at vi var fra Toten, samma faen hvor mye vi diskuterte med dem. Vi var visst stygge også, alle untatt Sara. Og Mathilde var forresten ikke så ille ho ell. Men.. Vi andre var stygge. De var ikke akkurat noen "fruktfat" de heller.

- Artige folk: Jeg vil kun bruke ett eksempel i denne kategorien. Kun fordi han var så enestående at jeg ikke vil stjele fokuset fra han på noen måte. Sunnmøre var hans navn. Eller ikke akkurat navnet hans, men det var det han ble kalt. Jørun het han, og han var selvfølgelig fra Sunnmøre. Jeg fikk hilsen på buksa og alt. Han fulgte jevnt og trutt etter, og det var helt ok fordi han ikke ventet noenting fra oss. Han ville bare ha noen venner stakkar. Og han danset. Som den gutten danset. Hoppet og spratt. Som om det var det siste i hans liv. Aldri har jeg sett slik energi og slik viljestyrke til å holde ut en danseøkt. Uttrykket OK kommer forresten fra 1839 ifølge Wikipedia. Jørun var helt super. Skulle ønske jeg kunne seg deg igjen, sexy. Og de brilleglassene hans. De var enestående. Og nesten like tjukke som Tjora sine. DEILIG!

- Tjukke folk: Her vil jeg gjerne droppe å henge ut spesielle personer, men jeg kan si så mye som at kongla til Sara plukket ut noen av de òg. Alt gikk for Sara så lenge det ikke var svart-russ inne i bildet. Det var tjukke folk der, men jeg hadde ikke videre kontakt med noen av dem, som jeg kan huske.

- Høye folk: Daniel Larsson.. Du tror kanskje dette er kapitlet om deg, men desverre. Du er lang du, men på landstreffet så jeg lenger. Jeg tok et skritt videre og så opp mot himmelen. Men jeg er selvfølgelig utrolig gla i deg. Og av alle de høye menneskene jeg møtte vil du alltid være min favoritt. Men jo.. Til saken. Jeg var på Cascada-konsert natt til søndag. Utsikten mot scenen var bra, og jeg koste meg til tross for at jeg ikke kunne noe av musikken på det tidspunktet. Vi stod ganske langt foran, og stemningen var til å ta og føle på. Folk presset, dyttet, sparket og slo. Før jeg visste ordet av det stod en 2m høy kjempe rett foran trynet mitt. Det var ikke til å tro. Den utsikten jeg en gang hadde, ble tatt fra meg som ved et vindkast. Det eneste jeg nå kunne se var en nokså bred ryggplate, og hvis jeg løftet blikket og bøyde hodet bakover kunne jeg se bakhodet hans også. Også hoppet vi, hoppet og hoppet i takt med musikken. Før jeg rakk å blunke hadde han hoppet på meg, og der stod han. Viste seg at når han først fant mykt underlag til føttene sine var det slutt på alt som het hopping. Så i bunn og grunn er jeg gla jeg har Daniel til å vise de gode tingene som høye mennesker kan utrette <3

- Drita folk: Èn person å nevne her også. Torstein. Ja, det er ikke til å tro. Den uskyldige biri-gutten som aldri finner på noe tull, og er flink på skolen. Den ene dagen endte han med å prøve kongla med Sara, og andre dagen var han så full at jeg og Lena måtte støtte han på hver vår side. Han er en søting. Bare synd han aldri endte med noen kongle i lua si.. :( Forresten var Olav Andreas merkbart dritings, og likeså med Agnes.

- Jesus-russ: Deilig. Alt jeg kan si. Jeg tilbrakte store deler av min tid på landstreffet i Jesus-teltet. Det var gratis boller og saft, også var det mye varmere enn i varmestua. Jeg fikk min egen bibel. Signert. Knis. Nå i ettertid har jeg brukt den flittig, og ventet på at Gud skulle komme til meg. Foreløpig ser det dårlig ut. Men jeg skal gi han litt mer tid. Russetia er sikkert en travel tid for han også. Han er en travel mann vet dere. Synd men sant. Jesus-russen var ekstremt hyggelig, og vi førte mange kristelige og ukristelige diskusjoner. Jeg fikk svar på ting jeg hadde gått og lurt på. Alt i alt var det en oppvåkning ut av det blå. Og jeg likte det. Det varmet både i kropp og sjel.

Alt i alt.. Foreløpig en super russetid! <3 Eneste minus var at Lisa ikke var på treffet, og at jeg ikke fikk et eneste glimt av Tuva der oppe :(

søndag 29. mars 2009

Utforkjøring i Rudsbygd


Det gikk rimelig bra da en kvinne i 20-årsalderen kjørte utfor i Rudsbygd søndag ettermiddag.
Kvinnen sa at hun hadde fått nakkesmerter og ble derfor kjørt til sykehuset. Ulykken skjedde på Øverbygsvegen litt før kl. 16.30. Bilen landet på taket, ifølge politiet.
Publisert 29.03.2009 - 16:40

Okei, så da hadde jeg endelig en frihelg. Iløpet av de tre dagene med fri jeg hadde, var to av dem delvis tilbragt på legevakta. På fredag brakk Camilla armen. Igjen.. Og i går var det denne utforkjøringen på vei hjem fra Even. Bilen gikk rett på hodet, og etter en stund kom to snille menn og hjalp meg ut av bilen. Jeg ble kjørt til akuttmottaket på sykehuset, og møtte den sureste legen. Overlege var han. De er alltid sure. Det er nok et resultat av de valgene han tok i ungdommen. Angående utdannelsen. Han var ikke helt norsk heller. Tysk eller dansk. Skummel.

Jeg skal herved slutte å kjøre bil. Og de som hadde gledet seg til Sverige-tur i påska kan drømme.. Jeg setter meg hvertfall ikke bak rattet til bilen til mamman til Daniel etter dette. Mamma må få seg ny bil og. Den så ut som en klemt blikkboks når den ble fraktet fra åstedet.

onsdag 25. mars 2009

Jenta uten ord

Nå har vi religion. Mathilde klager. På alt. På Lin Heidi, på overheaden og på meg. Og jeg som hadde med godis og alt da.. Nei, det er jammen ikke lett å tilfredsstille min nye samboer. Hun krever og krever, men får jeg egentlig noe tilbake?

Dette minner meg på at jeg har helt glemt å fortelle om min forrige samboer, nemlig Inger. Alle vet vel hvem hun er, og hva jeg gjennomgikk. Hun luktet kanskje ikke roser, men hun klaget aldri. Ikke krevde hun noe av meg heller. Jeg prøvde å kreve noe av henne, men hun visste når hun skulle si nei. Alltid. Nei, det var ikke mye å hente der. Det er kanskje slik Mathilde oppfatter meg nå. Det sårer meg. I de tre månedene jeg tilbragte med Inger skrev hun èn ting til meg. Det var i en religionstime, og det skremte livet av meg. Hun tok pennen ut av hånden min og skrev med liten skrift og skjelvende hånd det dødelige begrep. Helvete. Det var det hun skrev. Sakte men sikkert dukket en etter en av bokstavene opp på arket mitt, og jeg visste hvor det bar hen.

Jeg følte mange ting på en gang. Jeg var livredd. Jenta uten ord hadde akkurat gitt meg ett, og det var ikke det ordet jeg hadde ventet meg å se. Hun så ikke på meg etterpå, bare la pennen stille fra seg på pulten og vendte seg fremover igjen. Stille. Jeg var i noen sekunder grepet av redsel til jeg til slutt forstod at ordet hun hadde brukt faktisk var et bidrag til repetisjonen i religion. Jeg hadde fått noe tilbake når jeg prøvde å kreve. Endelig. Og det skremte livet av meg.

For siste gang hadde jeg presset jenta uten ord til å snakke. Både muntlig og på papiret.

fredag 13. mars 2009

Gaza

Btw må jeg bare fortelle at dataen min antakelig har vært med på å utvikle konflikten i både Georgia og på Gaza. Skremmende men sant. Øystein Berntzen sa nemlig at når en data bråkte uten å egentlig ha noen prosesser igang, kunne noen ha hacket seg inn og brukt disse prosessene uten at jeg visste det. Dette blir blandt annet gjort i forbindelse med konflikten på Gaza.

Med andre ord. Min Computer har vært en del av denne forferdelige massedraps-konflikten.

Israel. Palestina. Jeg beklager! Jeg visste ikke om det før i dag. Lover. Skal aldri la det skje igjen. Skulle bare ønske dataen sluttet å bråke snart :(

Vennen som forsvant. Men kommer tilbake?


Magni.. Jeg vet ikke om du leser bloggen min, men hvis du gjør det må du lese dette med omhu og tenke deg godt om.

Vi savner deg Magni. Vi er gla i deg. Men et vennskap går ikke bare èn vei. Hvis du fortsatt er gla i oss, og kanskje til og med savner oss litt må du snart ta deg sammen og ta litt initiativ. Vi hører sjelden fra deg med mindre du skal ha noe ut av det. Som f.eks. Mathilde.. Mathilde blir både lei seg og frustrert når det eneste du har fantasi til å sende melding om er at hunden hennes har rømt. Igjen. Det er ikke Mathilde sin skyld at hunden forsvinner, Magni! Dessuten har hun et stygt brudd i armen, men hvordan kunne du vite det? Henne ser du jo aldri.

Idag snakket du til meg på msn, jeg ble spent og gla. Helt til jeg så hva du skrev.. "Spør Lisa om hun kommer til meg i dag". Lisa sa nei. Jeg sa "Kom til Lillhammer og møt oss da, vi har fri etterpå!?". Men nei, det var for kaldt i dag. For å være presis etter din informasjon var det hele -0.5 grader. Brrr. Iskaldt. Men skjønner at det blir litt store klimaendringer når du er vant til peisvarmen hos Geir.

Og hytteturen som jeg så raust ba dere med på, den gikk ikke helt som planlagt. Eller hva? Jeg hadde ærlig og redelig sett frem til å ha en kveld sammen med deg, og ta en dram og saker. Men det hele endte med at jeg satt på hytta med en kald pils og altfor mye mat, når dere ikke kunne komme. Og btw så var maten deilig, og vi pressa i oss alt som var. Ikke skulle vi brenne inne med rester fordi dere meldte avbud. Skuffet, lei meg og drit mett.

Vi er gla i deg, Magni! Ta deg sammen, og kom deg ut av huset. Geir vil sikkert kjøre deg til og med. For det skal du ha Magni, endelig har du funnet deg en skikkelig bra kjæreste. Vi liker han alle sammen, og alikevel vil dere ikke være sammen med oss. Huff..

Hvis du leser dette, ta kontakt! We love you.. Ikke slutt å vær vennen vår pga. skoleslutt og Geir! Det sårer. Vi er bekymret for at du skal ende opp som Natasha Kambochs. Og hvis kroppen går for lenge uten sollys vil det begynne å vokse hår på steder du minst venter det..

PS: Området du bor i er også fylt av alun-skifer, under og rundt huset. Dette er en farlig steintype som gir fra seg radongasser som til slutt, sakte vil trenge seg inn i kroppen din og du vil dø av kreft. Jeg har det samme problemet, og reiser derfor mye ut av huset.

Tørketiden er over!

Tørketiden er over! Den varte jo latterlig kort, men jeg hadde virkelig sett det for meg som en lengre epoke med depresjoner og slit. Men nå er den altså over da, til alles informasjon. For meg er jo det deilig. Det skulle ikke så mye til for å få en ende på det. Kun en slibrig kommentar og et par hevinger av øyenbrynene satte fyr på flammen igjen.

Dere syns kanskje jeg overreagerte litt i går når jeg konstanterte en tørkeperiode etter kun èn dårlig dag. Men jeg vil bare informere om at nå går jeg en lysere fremtid i møte, inntil regnet til igjen tar slutt.

Ørkenen er tørr og trist, men når du minst aner det kommer du til den frodigste oasen som gir deg all den fuktigheten du trenger.

torsdag 12. mars 2009

Frustrert frue på baksia

Jeg har i en stund nå gått gjennom en hard tørkeperiode. En tørkeperiode i bloggen. Men man skulle tro at èn tørkeperiode burde være mer enn nok å komme over på ett og samme tidspunkt. Men neida..

Vi sparer ikke på resurssene gjør vi vel? Neida, skal man først ha èn tørkeperiode kan man jo like gjerne slenge på en ekstra i samme slengen. Og denne andre tørkeperioden er jo den virkelige tørkeperioden, nemlig rundt temaet sex og erotikk.

Jeg skal innrømme at denne tørkeperioden ikke er noe som har pågått i lang tid, men har derimot just begynt. For å være helt presis startet det hele i går. Her er senarioet..

Vi lå i senga og så på en film kalt cannonball ellerno.. Gammal drittfilm. Men uansett så tenkte jeg; hmm, se på film er gjerne noe som utvikler seg til andre ting. Det var hvertfall det før i tia. (det var altså jeg og even som så film). Men anngående temaet jeg tar opp anntar jeg dere skjønner at jomfruen på berget ikke fikk kjørt seg denne dagen.

"Jeg er ikke keen på å drive å pule hele tia" sa han. NEIVEL tenkte jeg. Skuffet. Og dette må du ikke tro han sa når jeg prøvde å få meg en omgang. Neida, det sa han etter verdens beste sex dagen før. mye for den super-sexen. Så nå er tørkeperioden her. Fullt og helt. Endelig kan du si.. Jeg er skuffa. Både såra og vondbroten. Som Alma ville sagt det.

Dere kan jo se enkelt på det, man trenger jo ikke ha sex, bare kose litt. Neida! Even er nemlig ikke særlig keen på å drive å kose hele tia heller lenger. Enten er det meg, eller så er det noen andre. Det er ikke godt å si. Det eneste jeg veit er at denne gutten har alltid vært sulten på sex, og nå har bendel-ormen gått i hi!

mandag 9. mars 2009

Russetid!

Idag tok jeg og Daniel oss sammen og var med i media-timen når vi så på filmen som vi var med å lagde. Som alle veit var det ikke mye vi var med på den, men det er ikke akkurat vår feil. Jeg var så jævlig nervøs rett før filmen skulle fremvises. Men det gikk da bra.. Sett bort fra at den klikka midt i filmen, så den må vises på nytt neste media-time. Men men.. Sånn er livet!

Bilen slutta å funke igjen når jeg sku ut å kjøre i dag! Drittbil. Hjulene vil ikke gå rundt på den. Men i dag var Viking her og henta den, og tok den med til et verksted. Den er sikkert i gode hender.

Rett før helga fikk jeg russeklærne mine. Endelig!! Begynner å glede meg skikkelig! Bare en måneds tid igjen til det begynner nå.. Saker. Thihi.. Fyll og Faen i godt og vel 14 dager. Tenker det blir saker. Mamma gruer seg masse. Det første ho sa når ho så klærne mine var "Ånei, er den tiden kommet allerede?!"

Mamma har nemlig opplevd å ha tre døtre tidligere som har gjennomlevd denne perioden så vidt det var. I år vil ho satse på å stå på russetreffet som sykepleier og bestemme hvem som er så fulle at de må til pumping. Saker! Gjør ikke meg no, mamma. For min del må du gjerne delta på russetreffet, ville være meg en fornøyelse!

fredag 6. mars 2009

Sørpegrått vær i Oslo, og Russe-glede

Nå er det jammen lenge siden jeg har vært innom og blogget. Det er ikke meningen, og jeg vet at Mia blir en smule skuffa når ho kommer innom og det stadig står skrevet samme maset om tagginga fra Tuva og Emma. Jeg beklager virkelig Mia..

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har skrevet, egentlig. Dere tror kanskje jeg har gått inn i en dyp vinterdepresjon. Krabbet inn i mitt lune hi, og begravet meg i egne sorger og tanker. Men sånn er det ikke. Jeg har faktisk gjort litt av hvert utenfor hiet også. Vært på en koselig hyttertur med Even, Ola og Harald.. Var på Volbeat konsert på onsdag!! Det var drit bra. ALLE sangene jeg hadde håpet de skulle spille, ble spilt! <3

Torsdag var vi i Oslo med skolen, og jeg måtte finne frem i storbyen helt på egenhånd. Var ganske skummelt. Men sånn blir det etter en stund i bjørnehiet. Men det er ikke bare negative ting med å lukke seg inne i et lite vinterhi. Det er jo varmt. Og deilig.

Men over til noe annet. Jeg fikk russeklærne i dag. Jeg og Tuva! Og russekort. De er litt.. Ja, du veit. Ufullstendig. Ellerno. Forsvarlig. Men nå er det i boks. Da er det vel bare å begynne å spare alkohol-penger til russetia da. Jaja.. Sånn er livet. En gang i livet.

tirsdag 17. februar 2009

Tægga av Emma og Tuva :(

Når du har blitt "tagget", skal du skrive 25 tilfeldige fakta om deg selv. På slutten skal du velge 5 nye mennesker som du sender "taggen" videre til. Det er ofte sånn at du skal tagge en person du gjerne vil vite mer om.

  1. Jeg veit aldri hva jeg skal begynne å skrive på sånne ting som dette..
  2. Tjora er den søteste læreren.
  3. PM er det kjeieste faget.
  4. Jeg skal ha norsk skrivedag i dag!
  5. Mathilde drar til Spania i vinterferien, og det liker jeg dårlig.
  6. Jeg blir trist når Tuva og Daniel er borte fra skolen samme dagen. (btw, i dag!)
  7. Jeg elsker mamman og pappan min.
  8. Even er den søteste kjæresten!
  9. Jeg skal på hyttetur med fyll, faen, even og thor i vinterferien.
  10. Tuva har begynt å jobbe på jobben min =)
  11. Jeg liker masse forskjellig musikk, og kan aldri bestemme meg om en favoritt.
  12. Jeg har blitt helt hekta på "livet i fagervik" på nrk på mandager. Enda det er svensk!
  13. Øystein Tjora innbiller seg at jeg har gjort leksa mi :(
  14. Jeg er ikke flink til å spare penger.
  15. Jeg røyker altfor mye.
  16. Èn dag skal jeg slutte å røyke, men jeg veit ikke når.
  17. Alkohol er en av mine beste venner :) uten å blade inn noen form for avhengighet av denne kompisen.
  18. Den beste Puben jeg veit er Haakons Pub!
  19. Jeg kjenner nesten alle stamgjestene på Haakons.
  20. Alle jeg har ligget med unntatt Even, har fylla hatt skylda. Og som regel en viss porsjon anger i etterkant. :(
  21. Vennene mine er fullt oppdatert om både sexlivet mitt, og do-vanene mine ;)
  22. Jeg er en åpen person, som kan snakke om det meste. Daniel er litt mer innesluttet..
  23. Ærlighet varer lengst, unntatt de små hvite løgnene..
  24. I ferien skal jeg være med på ake/drikke- dag med bla. Lina, Lisa, Daniel og Tuva :D
  25. Jeg blir stressa når jeg kommer til det siste spørsmålet og får skrivesperre :/
Og det var det...

søndag 15. februar 2009

Mutters alene

Her sitter jeg. Klokka er såvidt passert åtte. Det er mandag morgen. Jeg er alene. Alene i biblioteket. Det er mørkt. Nå kommer det noen, og lyset kommer på. La det bli lys, og det ble lys. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre når jeg sitter her helt alene. Tuva bruker alltid å være her. Tuva hadde fått for lite søvn, og kommer ikke før i morgen. Tuva har jobbet på Fossekroa i helga. Elin var godt fornøyd med henne. Supert.

Igår kom besteforeldrene til Even på kroa for å spise. De ville ha meg med hjem. Jeg ble litt redd, og litt smigret. De ville jeg skulle slutte tidlig på jobb, og bli med til Gøss. Skremmende. Even ringte for å be meg på besøk, for bestemora ville be meg på kaffe. Jeg dro hjem. Det ble altfor sent til å drikke kaffe med svigerfamilie. Skummelt og.

Nå skal jeg lese en smule i en ny Loe-bok, Volvolastvagnar. Kose meg litt. Blogge mer i pm ellerno. Håper Tjora er blid i dag.. Bare èn uke igjen før vinterferien! =D

fredag 13. februar 2009


Så i dag når vi skulle ha prøve i media hadde jeg ikke med dataen min. Så Knut Ellevold sendte meg rett ned til IT-avdelingen for å få låne en. Jada, jeg gikk ned jeg.. Hei, sa jeg med et nervøst og stresset smil om munnen. Vent litt, sa IT-bossen. Jeg har det litt travelt sa jeg, jeg har prøve nå. Jeg har det travelt jeg også, svarte han surt. Jeg har det travelt, gjenntok jeg lettere irritert.


Han glanet lenge på meg etter jeg hadde forklart problemet mitt. Vi har ingen lånepc'er inne nå skjønner du.. Men jeg har en elev-pc her som du kan låne. Han glanet fortsatt. Hadde han avslørt min identitet? Han fant frem en pc og en lapp. Ånei, tenkte jeg, nå er livet over.. Nå må jeg sikkert avsløre både navn og mobilnummer. Men nei, på lappen skrev han passordet til dataen og så var det gjort.


Hvem låner ut en personlig pc til vilt fremmede da? Jeg vil aldri levere inn min hvertfall.. Internetten var det hvertfall noe galt med, for noen prøve med elev-pc'n ble det ikke. Mathilde måtte trå til akkurat som nå når jeg skriver dette innlegg. Mathilde er en trofast venn. Evig takknemlig. Elsker deg Mathilde<3>
Et lite uhell.. innlegget kom på bloggen til mathilde, men dette er forandret nå:)
Ha en fin helg alle sammen. Fyll og faen i dag, og Tuva sin første dag på jobb. På FOSSEKROA! <3

tirsdag 10. februar 2009

Alle hjerters dag


Huff.. Ja, det er egentlig alt jeg har lyst til å si om den saken.

Valentines Day nærmer seg, og jeg veit sannelig ikke hva jeg skal finne på. Even er jo blakk, så denne gangen er det tydeligvis jeg som må styre skuta. Hva skal man gjøre da?! Jeg tenker og tenker, men finner ingen løsning. Tenker så det knaker selvfølgelig. Det er liksom så oppbrukt med sjokolade og roser, resturant og greier.. Det er liksom ikke noe nytt ved det.

Så denne gangen tenkte jeg vi skulle gjøre noe nytt da. Vi har tross alt vært sammen i to og et halvt år nå, og det er lenge siden vi har gjort noe spesielt sammen. Som regel henger vi hos Thor og Torkjell, eller hos Kim og Renate.

Alle hjerters dag, ja det er no dritt. Jeg får et slag av panikk hvert år. Hva skal man gjøre liksom?

Jeg skal plutselig være barnevakt da, så da er det kanskje ikke så mye å bekymre seg over. Til helvete med kjærligheten! <3

Elg-kos og skummet melk


Jeg har begynt å tenke en del etter jeg leste boka Doppler av Erlend Loe. Jeg som lenge har drømt om å ta jegerprøva og skyte elg er ikke lenger så sikker. Boka imponerte meg ganske hardt. Du skjønner, også i her opplever vi en elg, og ikke bare èn elg. Nei, det er nemlig en elgkalv og moren. Hm.. Så han dreper denne mamma-elgen, og flytter sammen med ungen hennes. Han spiser henne og selger henne for skummet melk. Og jeg ble så rørt.

Jeg skulle også ønske at jeg kunne bo i skogen med en elg. Og elger kan visst ikke snakke, men de tenker nok ganske hardt noen ganger. De må hvertfall tenke seg om de gangene de flytter inn med sin mors morder? Så elg er fortsatt kult, men nå vil jeg bo sammen med den. Jeg tror vi hadde kost oss sammen..

Jeg kan jo også godt drepe en elg, men nå vil jeg bare gjøre det som Doppler, nemlig med kniv! Det er jo litt lavmålt å bare skyte den? Hvertfall hvis du vil ha en fremtid med ungen dens.

Ærlig talt veit jeg ikke hvordan jeg skal gripe en slik situasjon, men livet er langt og har knapt begynt. Jeg har all tid til å forberede meg på elg-kos i skogen. Hvem veit hvilken skog jeg skal ta?

PS. Jeg liker også skummet melk aller best <3

torsdag 5. februar 2009

Min verste fiende


Har du noengang tenkt på hvor annerledes folk oppfører seg når de kjører heis? Jeg for min del får en slags form for sosial angst. Svetter lett i hendene. Litt i panna også kanskje. Mange har angst for å kjøre heis fordi de har klaustrofobi. Jeg har ikke ekstremt klaustrofobi, men litt. Men så er jeg så lat da, så jeg vil heller svette meg gjennom enn å gå alle trappene.

I det siste har to av mine familiemedlemmer vært innlagt på sykehuset, og derfor har jeg vært en del akkurat der. Nemlig på sykehuset. Og der tar man heis. Man tar mye heis. Hvertfall jeg. Og hver gang blir jeg grepet av en slags angst. Ikke på noen måte på grunn av klaustrofobi, men sosial angst. Ja, folk flest får nok akkurat det i heisen.

Jeg går inn i en stappfull heis og føler en akutt stillhet. Anspentheten er til å ta og føle på. Hvis jeg hadde sluppet en sikkerhetsnål i heisen, hadde vært som et brak gjennom den absolutte stillhet. Som en bombe gjennom luften. En astroide gjennom verdensrommet. Det er skremmende. Folk flest får denne stillheten over seg i en heis med mange fremmede. Man blir liksom mye mer taus enn vanlig. Rører ikke en muskel.

Men om man så skal være to stk. i heisen som er der for å ta heis sammen. Vel, stillheten vedvarer alikevel. Når disse to går inn i en heis, f.eks. jeg og Daniel, går vi inn i en stillhet. Og istedet for å snakke videre som før blir vi stående og se nervøst og utilpass på hverandre.

Min konklusjon er altså at heisen kanskje er en god oppfinnelse som gjør hverdagen lettere på èn måte. På den annen side ødelegger den mange menneskers liv. Heisen er min verste fiende. Den tar språket fra meg..



onsdag 4. februar 2009

Det ondes problem


Det var en deilig vinterkveld for slett ikke lenge siden. Jeg, Daniel og Lisa var ute på en kjøretur og endte på butikken for å kjøpe godis. Vi kjøpte fett og sukker. For det meste. Kose oss skulle vi. Deilig. Juice og brus og saft og sånn.. Og sjokoladepålegg og loff. Deilig loff med sirup på. Sirup har jeg aldri smakt. Vi dro videre til den pittelille leiligheta til Lisa for å virkelig sette i sving kosekvelden. Daniel var gla. Endelig hadde han funnet sjokonøtt i butikken. Hva Øyer ikke har, sier jeg bare. Søndagsåpent og sjokonøtt! Husker ikke helt om det var det det het, men det tror jeg.. JADA, her er bildet! Og du kan tenke deg sunnhetsfaktoren når denne ble ømt strøket på loffskiven med en nyvasket(ja,faktisk) kniv hos Lisa.

Lisa skulle på møte og få skjenn fordi de ikke hadde vasket ordentlig. Du skjønner, Lisa liker ikke å vaske sluket. Andres kjønnshår er ekkelt. Det skjønner jeg. Men hvor ekkelt er det vel ikke for de neste gjestene som kommer og hilser på de forriges hårvekst?! Men Lisa måtte hvertfall dra, og jeg og Daniel campet i sofaen. Med hver vår pose popcorn og en god film var vi positivt innstilt til kvelden. Vi hadde vår egen alenehjemmefest, i et hjem som ikke var vårt.Filmen vi så var denne-->
Vi koste oss når den ene bilen etter den andre tok Brad Pitt opp i luften og sakte med sikkert tok livet av han :D Etter dette var han faen meg døden selv. "death and taxes?"..."Death and taxes?" Haha xD. Tenker bare lættis jeg. Hihi..

Så kom vedepunktet. Lisa kom hjem. Grafsa til seg popcornet vårt og skrudde av filmen! Jeg var i sjokk. Daniel var lei seg. Vi var begge nære sammenbrudd. Så for å ha en maksiamlt koselig kveld ble det filmen "fredag den 13." istedet. Deilig for den som elsker skrekkfilmen. Vel, som dere sikkert skjønner ble noen redde. Og noen er meg. Alltid. Så kjørte vi Daniel til bussen, og jeg og Lisa skulle til Magga å se på Top Model. Vi ventet til Daniel fikk sjekket busstabellen. Han var borte. Vi så han da akkurat? Han var forsvunnet fra buss-skuret. Vi så han ingen steder. Sjekket rundt oss på alle kanter, men han var ikke til å se. Redselen grep oss begge. På få sekunder var alle dørene lukket og låst, og motoren i gang. Så så jeg han. Han kom gående bak bilen. Han var i livet. Jeg var skjelven i kroppen og redselen gikk over til hysterisk fniseanfall. Bussen kom ikke. Vi dro i samlet vettskremt flokk hjem til Magga og Geir. Jeg var hvertfall vettskremt. Der gikk utelyset automatisk på av sensor, og noen ble igjen grepet av redsel. I fullt firsprang var jeg over gjerdet, i frykt for at å åpne grinda skulle ta for lang tid. Vel inne roet nervene seg, og kvelden fortsatte som før.

skrekk og gru
må kvelden snu
fryktens gård
og dype sår

skrik og skrål
sprit på bål
bæsje-klanker
hjertet banker

tirsdag 3. februar 2009

Tuvatristoglei


I dag virker det for meg som om Tuva ikke har stått opp på det rette beinet. Hun trenger en push i baken, og kanskje slippe religionsprøve for å bli gla igjen.. Hun er ikke særlig gla i dag, nei. Jeg blir litt redd her jeg sitter. Tuva kjefter på Tjora når han ikke hører det, også smeller hun boka hardt. I pulten sin. Nesten oppå dataen og. Jeg blir skremt.

Jeg tror Tuva trenger noe som oppløfter henne litt. Kanskje en sjokolade, eller en røyk. Eller en fridag? Kanskje hun bare trenger å puste dypt inn.. La meg se. Jeg ser et kjennetegn ved Tuvas oppførsel som jeg har sett før. Hun oppførte seg sånn en annen dag og. Da hadde hun spilt et spill. Husker ikke helt hva det heter, men er noe med scriball ellerno!? Og dette spillet er ikke bra for Tuva. Hun blir nedbrutt og deprimert, og hun føler at hun ikke duger til noe.

Men det gjør du, Tuva! Du er super.. Faktisk vil jeg si du er godt som best! Nå ser jeg du sitter på SEHER.NO, og drømmer deg kanskje bort i andres verden. Kanskje gjør du bare narr av dem du ser. Jeg har opplevd lignende. Mens du gnir deg i trynet og blar nedover på siden, er det som det har oppstått en ny tristhet i deg. Kanskje du mangler joggebukse igjen? Nei.. Jeg tror du har det meste du trenger. Alle har en dårlig dag. Helt allminnelig galskap, liksom. Jeg bare sier det. Du må ikke være deprimert fordi Brynjar og Mathias har fått demens. Det er verken din skyld eller ditt ansvar. Slapp av og ta livet med ro.

du ser så trist ut der du sitt
jeg tør ikke si en dritt
leser sladder tungt og trøtt
nye barn blir stadig født.

mandag 2. februar 2009

Hælvetes-uka


Dette blir en laang uke. Jeg er dødssliten etter forrige uke, og det gjør ikke denne bedre. Forrige uke gikk mildt sagt i ett, med lekser og filming til langt på kveld. Dette resulterte i lite søvn, og dermed lite energi. Etter å ha travet rundt i en halvmeter snø hele torsdagskvelden var både kroppen og psyken ganske langt nede på næringskjeden. Føttene var godt som fryst til is, hode banket, og energinivået var på bunn. Etter dette kom nok en skoledag. Sliten og trøtt sleit jeg meg gjennom dagen, for så å dra videre til neste stopp på programmet. Jeg skulle jobbe.

Etter en slitsom med ok kveld på jobb, dro jeg med en kollega(Stig) på Haakons for å ta en uskyldig øl etter jobb. Campa bilen til moder'n hos Hanne og dro med folket bort på Puben. Der var det øl. Der var Stig. Der var det liv. På Paddys var det vel også liv forsåvidt, men altfor mye folk. Tonje kjøpte meg en øl, og de hyggelige mennene som var på jobbmøte spanderte en runde til. Så alt i alt lå jeg på to øl. Deilig var det også. Jeg følte en lett berusethet allerede etter første pils, og du kan jo tenke deg hvordan det gikk etter runde to. Så for første gang i historien var Frk. Nerli full og gal på to øl. Det var jo ikke så dumt at det gjorde noe, jeg var jo tross alt blakk.. Og jeg skulle på jobb dagen etter også, så no hengefyll hadde ikke vært så lurt. Ganske mye kjentsfolk ute å gikk denne kvelden. Tonje og gjengen, Steinar og Øyvind, og Nina, Oda og Torkjell. Sarah og Lina var innom en tur, men måtte nesten snu i døra, da Viggo ikke ville la dem være der : / Vel, Oda koste seg nok hvertfall den kvelden. Knis. Jeg derimot kom hjem til en seng som var ute og kjørte.. Opp på do fire ganger for å spy var alt som skulle til for å få sove. Så nok en gang en ny barriere for Frk. Nerli. Fire spy-runder på to øl! : D

Lørdag våknet jeg opp til tre trøtte typer i senga mi. Og det vil jeg påstå er litt i meste laget. Grenser for hvor mange mannfolk du vil ha i senga liksom. Men i og med at det bare var tvillingene og Odin gikk det jo greit. De er liksom så lette å bli kvitt. Barnetv og snop nede, gå å lek! Og borte ble de. Så passet man unger og stod i, og reiste videre til arbeidsplassen rundt fire. Humøret var ikke på topp, og jeg var ganske redusert. Etter en tid på jobb knuste jeg et glass. Tårene trillet. Mentalt ustabil tror jeg det heter. Hadde vært snadder for Oddny.

Hentet Even på byen etter jobb. Kjempe full, og vanskelig å ha med å gjøre. Han hadde ikke drukket to øl. Til slutt kom vi oss hjem, og klokken 2-halv3 var jeg i seng. "Koste" oss litt, og sovnet stille inn. Men den som skulle på jobb klokken åtte våknet ikke ut av skjønnhetssøvnen. Men med en hard arm i siden, og et spark ut av senga gjorde at jeg kom to minutter før jeg skulle begynne. Dagen var lang. Lengre en noen sinne. Jeg var sliten. Trøtt. Jeg ville bare hjem til kjæresten min og ligge i armene hans. At jeg måtte jobbe enda en dag. Jeg var sammenbruddet nær når jeg dro hjemover i to-tiden. Satt i sofaen. Sov. Dødssliten. Etter middag gråt jeg. Fossen var løs, og jeg gråt meg sakte men sikkert tom. Føltes godt. En lang uke, en lang helg. Og nå.. Enda en uke har begynt.

Fikk energikikk nå!! Fortalte Tuva og Daniel om speilet på dataen min. Kjempekikk! Deilig. Lykke til videre i livet..

Uka den var jammen lang
jobb og slit i evig tid
avsluttet den med en sang
energien har tatt fri

fredag 30. januar 2009

Sunshine, my only sunshine


Denne jenta heter Lisa Skjennem Olsen, og er en deilig dame. Hun har så mange sider at det er ikke godt å si hvor man skal begynne.. Hun bodde i sin barndom i et fjernt og ukjent land ved navn El Salvador. Varmt klima, hett og deilig vær.. For å gjøre dette litt mer klart for dere lesere som ikke fikk 6 i geografi, har jeg lagt ved et bilde. I åtte år bodde denne jenta langt, langt borte fra oss alle, og vi visste ikke engang at hun eksisterte. Men nok bakgrunnsinformasjon..

Lisa er veldig søt. Lisa bor i Øyer, i en pitteliten leilighet.. Der kan man lage deilig mat. Og deilig mat, det har både jeg og Lisa sansen for. Spesielt kylling da. Vi er ikke vegetarianere, vi slafser kjøtt. Ikke for å være slemme, men fordi det er godt! Dessuten er det viktig med et variert kosthold. Fisk, og kjøtt, og juice og brus og saft og sånn!

Noen ganger presser hun meg til å se skrekkfilm, enda jeg ikke liker skrekkfilm, og faktisk blir jeg kanskje kjempe redd og må slutte på skolen. Lisa er ganske åpen om dobesøkene sine etter vi har spist den deilige maten i den pittelille leiligheten, og det er bra, for nå må jeg drite! Derfor passer også Lisa veldig godt til å være med til Tyrkia, for der er man serdeles åpen om dobesøkene. Daniel er litt mer sensitiv..

Lisa har endelig begynt med briller. Det har vi ventet på lenge. "Jeg ser så dårlig", "kan vi sitte litt lenger frem, jeg ser ikke hva som står på tavla". Så endelig har hun fått briller. Det gjorde henne til et nydelig vesen! Hun fikk to briller til prisen av en. Ett par til hverdags og ett til fest. Deilig. Jeg har ikke briller, og ikke har jeg dårlig syn heller. Jeg er jammen heldig. Lisa er heldig hun også, for hun er fin med briller. Også ser hun så smart ut. Og det er ikke bare et skalkeskjul, for å si det sånn. Jenta har en aktiv hjerne.

Lisa er også veldig gla i YouTube. Der kan hun kose seg i maange timer. Engang vi spiste deilig kylling til middag måtte vi faktisk høre en sang om et kvinnelig kjønnsorgan kjempe lenge. Om igjen og om igjen, helt til middagen var over.. Det er jo litt spesielt da? Lisa er litt spesiell.. Ler av det meste og de fleste. Artigt veit jeg.. Også røyker lisa noen ganger. Ikke alltid, men noen ganger. Lisa syns nok at det er godt med røyk, men vil ikke bli avhengi og vil heller ikke bruke så masse penger.

Jeg er gla i deg, Lisa Skjennem Olsen! Jeg vil bare avslutte med et lite dikt, til ære for deg : )

Lisa, jeg er gla i deg
Spanderer jo litt mat på meg
deilig kylling spiser vi
helt til klokka runder ni
sent om kvelden drar jeg hjem
du syns kanskje jeg er slem?
men vi koser oss i lag
helt til kvelden blir til dag <3

Matta i slaget

Tutta sier:
jeg kan no som ikke du kan, jeg kan tisse rett fram
Matisharry sier:
men jeg kan style musa med kam
Tutta sier:
hjelper ikke når musa er klam
Matisharry sier:
hva hvis tissen er stram?
Tutta sier:
da kommer jeg ikke fram
Matisharry sier:
da kommer brannmann sam!
Tutta sier:
brannmann sam ble nettopp lam!
Matisharry sier:
da gir vi han en dram
Tutta sier:
han er lam, drammen havner i en dam!
Matisharry sier:
vi tar han med til kroa i kvam

onsdag 28. januar 2009

Hore på kontoret

Det hele startet vinteren 2008, rett etter jul. Jeg ville slutte i entrepenørskap og bedriftsutvikling, og for å få til en slik ordning måtte jeg gjennom utallige rådgivningsrunder. Det var her snøballen begynte å rulle. Det begynte da jeg ble sendt opp til helserådgiveren, Oddny. Oddny er fra Øyer, så ting å snakke om var ikke vanskelig å finne. Hun skulle være søppeldunken min sa ho, et sted der jeg kunne komme å kaste all dritten min og få lettet hjertet. Jeg ville jo bare slutte i et fag, ikke begynne hos psykolog. Vi skulle kose oss sammen, mente ho. Snakke om familie og venner, gode og dårlige opplevelser. Noe som minnet meg skremmende om en time på psykpol.

Etter å ha møtt henne et par ganger, følte jeg sinne og hat. Grunnen til dette var enkel. Hun var en bitch. Mest av alt irriterte det meg hvordan hun levde livet mitt, hun levde det på en løgn! Den første diagnosen hun ga meg var psykiske problemer, og da snakker vi ikke litt trist og lei, men mentalt ustabil og sikkert tilbakestående også!? Og jeg som følte meg så frisk og fin før jeg kom inn til henne.. Vel, når hun gikk lei av diagnosen hun hadde satt måtte hun finne på noe nytt. Denne gangen var det ikke den mentale helsen som stod i fokus, men den fysiske. "Jeg kan vel ikke påstå at du er så tynn at du har anoreksi, men bulimi kan jeg sannelig ikke være sikker på!? Hvordan skal jeg vite at du ikke kaster opp maten etter du har spist?".

Og som om dette ikke var nok, hadde jeg visst også begynt med dop. Det begynte i det stille med hasj, og bygget seg opp til litt mer heavy stuff.. Jeg skulle nok aldri dratt til Hasj-naboen, lukter sikkert dop av meg lang vei. Dop og psykiske problemer lukter jeg. Jeg lukter trøbbel, og en helt år med arbeid for Oddny. Deilig.. Jeg er fortsatt den dag i dag like glad for at jeg oppsøket henne. Hadde vært en mindre påkjenning å bare være med i Entrepenørskap og bedriftsutvikling vil jeg tro.

Etter at Oddny dro ned min psykiske helse dag for dag, tok jeg et valg. Jeg uteble. Dette skulle jeg aldri gjort. Utebli fra "psykologen" og det får konsekvenser. Du må ikke betale for den timen du ikke møtte opp til som hos den ordentlige psykologen, men derimot blir det et helvetes uvær. Det var som det gikk en alarm over hele området, Tonje Kroghdal ga meg "øyet" og sa jeg straks måtte gjenoppta kontakten med helserådgiver "hun blir bekymret når du uteblir fra samtaler". Mamma ble bekymret hun også, når Oddny ringte å fortalte den "store" nyheten om at den psykisk syke datteren hennes uteble fra "psykologen". :'(

Det ble altså fullt rama-skrik i heimen, og ikke lenge etter var det arrangert et møte på skolen for å samles og snakke om meg. Mamma, Oddny, Tonje og Inger Johanne satt klare da jeg kom inn.. Alle med et bekymret blikk. Det hele endte i min favør, da mamma støttet mine valg og Oddny satt ribbet igjen.

Som om det ikke var nok, hadde jeg også fler problemer. Ikke nok med at jeg festet og drakk i helgene sånn at jeg lå ann til å bli alkoholiker, men samtidig var jeg arbeidsnarkoman. Det eneste jeg lurer på er hvordan jeg skulle få tid til å drikke og feste samtidig som jeg jobbet meg ihjel!?

Det hele fortsatt frem til det øyeblikket hjertet og hjernen min sa stopp! Jeg ville ikke møte henne personlig å fortelle det, da jeg sikkert hadde fått en psyko-analyse i samme slengen. Jeg sendte en sms og fortalte mitt synspunkt, og både jeg og mamma mottok den tilbakemeldingen vi fortjente. Avsluttet dermed et godt samarbeid :)

Dikt kommer litt senere

tirsdag 27. januar 2009


Den nye på markedet nå er AAC-filer. AAC-filer er den nye erstatteren for mp3 som erstattet cd som erstattet kasetten og platene. Jeg syns AAC-filer er ganske teit egentlig. Må man alltid finne noe som skal erstatte noe annet, bare fordi det man har begynner å bli noe alle har og har vendt seg til? Latterlig.. Blir litt satt ut jeg. Neida, så disse AAC-filene gjør at musikken på disse filene ikke kan brennes ut på cd. Derimot er det kjempegode lydfiler til å ha på Ipod og Mp3. Så denne gangen er det altså cd'n som er på vei ut. Det er ikke lenge siden videoen ble totalt fjernet fjernet fra markedet, og videospillerne i rask fart gikk over til dvd-spiller.

Huff.. AAC er altså det nye folkens, løp og kjøp. Bli hipp og kul du også!:D Og aldri mer hør på cd i bilen:/

Inge Rødskjegg

Inge er en artig kar. Han er også litt rar da. Inge drikker masse øl, hvertfall noen ganger. 6 ganger i uka kanskje.. Jeg veit ærlig talt ikke hvor mye øl Inge drikker, men ganske mye tipper jeg. Og han er alltid kjempefull på Haakons.

Inge er tøff. Også spiller han gitar. Han har langt rødt hår, og langt rødt skjegg. Inge er rett og slett en artig kar. Ingen tvil om det.. Han spiller munnspill også. Og i lystig lag kan han gjerne ta seg en trall. Også synger han, helst Jokke da. Også tror jeg han spiller piano. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror kanskje Inge kan spille alt! Også skal vi starte Band. Han, Tonje og jeg.. Og litt Einar da, men han må betale for det.

Inge har fått to barn. Jeg vet ikke om han måtte ha sex for å få dem, men han fikk hvertfall to marsvin av Christina og Einar. Det var vel koselig. Så Inge skal lage marsvin-farm. Det tror jeg blir gøy. Små marsvin som løper rundt i den lille marsvinparken sin. Men først må vi sette glassdør inn til farmen, så vi kan se dem hele tiden. Jeg veit ikke helt hvorfor jeg sier vi, men jeg føler liksom litt at det er mine marsvin også. Jeg har jo ikke møtt de ennå, men skilpadda til Elisabeth bæsja jo på meg, så hvorfor skulle ikke marsvinene like meg og?

Inge sparer barten sin, han håper nemlig at det skal bli en snurrebart til slutt. Man kan snurre litt på barten nå også, men det blir liksom ikke det samme når det bare er en vippebart. Også har jo Inge en stor tv da, og denne tv'n, den skal han ikke ha lenger. Han vil gi den til Tonje, men Tonje kan få mange tv'r og veit ikke hvilken ho skal velge. Stakkars Tonje. Det er ikke alltid lett å ha så mange valg. : (

Men Inge Rødskjegg er en god venn å ha. Han kjøper en øl til deg hvis du er blakk og han har penger. Hvis han ikke har penger tar han økonomi-skålen og deler på den han har. Mathilde forteller meg interessante ting om Erlend Loe og Ari Behn.. Jeg blir redd. Savner Inge. Inge passer på de som ikke har penger, og det eneste man må gjøre for han er å sende han hjem når han har drukket for mye. Det har han en tendens til å gjøre. Men like fin dagen etter, og klar for ny runde. Kan vel si at han er et forbilde for meg : )

Jeg er gla i deg Inge <3

Inge er en artig kar
han har også nå blitt far
marvin små han fikk i "går"
korte bein og strie hår

Drikker øl på Haakons bar
Inge er jo ganske rar
øl på øl han sjenker seg
spanderer kanskje en på deg

økonomisk skåler han
helt til vi til slutt ser land
drar hjem med for høy promille
klarer ikke sitte stille

legger seg i sengen sin
håper morgendag blir fin
drømmer søte drømmer små
om i marsvinfarm han lå

søndag 25. januar 2009

Mentalt tilbakefall

Etter en liten oppdatering over fredagens viktigste observasjon, Rafael, står lørdagen igjen. Men dette minner meg på en ting. Fredagen handlet da ikke bare om skilpadder og bæsj. Kveldens event var jo tross alt konsert på felix men Mental Shutdown..

Har foreløpig ikkeno bilde på tilføye til opplevelsen, men det kommer nok senere. Ballet ble åpnet med oppvarmingsband Death track og hovedband Mental Shutdown. Jeg storkoste meg! Etter en sang eller to av D.T. gikk jeg litt lei av alle de like sangene og ladet meg opp til mental. Når jeg var mentalt innstilt kom bandet på scena, og jeg stod fremst. Jeg stod så nærme Torkjell og Tore at jeg kunne neste spille på gitarene deres. Og dèt, det er tøft. Men det som skulle bli det beste med kvelden, kom jo alikevell ikke.

Som Kim hadde lovet skulle de dra til med Warriors som ekstranummer hvis publikum var i stemning for det. Jeg var i full vigør, og klar som et egg. Jeg bokstavelig talt knakk sammen når Thomas svarte publikum med "vi har dessverre ikke sangen helt friskt i minne, og må avslutte med en annen". Det var det verste som kunne skjedd. Even forklarte rolig at han hadde snakket med Kim, og at han og Torkjell var de eneste som husket hvordan den var. Jeg var knust. Men kvelden fortsatte, og skoene jeg hadde på meg ble vondere og vondere. Til slutt satt jeg meg ned og gjorde meg klar til å reise til Gøss, for å sove litt før jobb.

Alt i alt var det vel en bra kveld, men den kunne vært bedre.. Med andre sko hadde den rykket opp et hakk! ;)

Spinnvill Helg

Huff... Nå har jeg altfor mye å fortelle om. Det er litt skummelt! jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. Meen, jeg får vel starte med fredagen da, siden det går lengst tilbake i tid..

Som dere så i det forrige innlegget skulle jeg på konsert på felix på fredag. Før dette måtte vi jo finne et vors og kose oss litt før vi dro. Jeg, Tonje og Daniel dro hvertfall til Elisabeth og Erlend. Jeg og Tonje fikk servert Deilig Mat, og kvelden så ut som skulle bli yppelig. Vel, man kan ikke få både i pose og sekk som regel? Når vi kom til Elisabeth var det første jeg så, det nye inventaret.. Nemlig en skilpadde! Den var kjempesøt, litt stor, antakelig en jente og het Rafael som en av skilpaddene i Turtles..

Her er et lite bilde av søtnosen! Han er søt er han ikke? Ja- jeg vet jeg sa det mest sannsynelig var en jente, men jente-skilpadder er ikke tøft, så dette er en gutt! Den har tross alt fått guttenavn.. Så dette søte krypdyret plasket rundt i kulpen sin, og til slutt fikk den også komme ut og tasse rundt på gulvet. Noe helt utrolig jeg oppdaget med denne ukjente skapningen var at det harde skallet som omkranset kroppen dens ikke var fullt så hardt og ufølsomt. Neida, denne luringen kan du kose med til du kreperer. Bakerst på skallet i området vi liker å kalle "rumpa", der likte Rafael å bli klappet. Da skøyt hodet ut av skallet, og du kunne nesten se at han smilte. Mest av alt ønsker jeg meg altså en skilpadde.

Vel, en stund ønsket jeg meg hvertfall en skilpadde.. Men du veit, ting forandrer seg. Litt for fort også kanskje.. Jarra, som du ser på bildet. Helt øverst er en enkel våt flekk. Denne fikk jeg da skilpadde koste på fangen mitt og plutselig måtte tisse.. Eller Elisabeth er sannerlig ikke sikker på om det er tiss, eller bare en vannsprut. Vi lo det bort, og Rafael satt rolig og kontrollert i fanget mitt fortsatt. Det var da det skjedde. Flekk nummer to, som utgjør det største vannarealet langs glidlåsen det var der Rafael virkelig avgjorde å utføre sitt daglige toalettbesøk. Det er jo en stund siden jeg sist skrev om bæsj på bloggen min, så her er det altså ikke min egen. Det er rett og slett små svarte striper av skilpaddebæsj. Deilig. Men Rafael var jo så søt, så jeg kunne ikke bli sint. Han visste jo ikke at jeg skulle på konsert og ikke hadde andre klær å ta på meg! :) Deilig skilpadde. Men skal ikke påstå jeg savner endetarmen enda.

torsdag 22. januar 2009

Gleder meg så til i morra! Da er det Mental Shutdown på Felix.. Lenge siden jeg har vært på no skikkelig party egentlig, så dette blir bra. Lenge siden jeg har hørt gutta spille utenom vorspiel og nachspiel og, så dette blir jo et friskt pust! Jeg vil oppfordre alle til å komme, når det garantert blir bra, og det kommer til å være masse kjentfolk ute å går.

Det jeg gleder meg mest til er ekstranummeret. Kim har lovet å spille warriors for meg, så lenge publikum er nok med til at et ekstranummer egner seg.. Det blir så genialt bra, det lover jeg!

Og det er ikke bare konserten som blir bra. Jeg skal også bli ganske god utpå kvelden. Jeg tror faktisk jeg skal drikke meg sønder og sammen : )
Øl og Vin blir fin.. GLEDER MEG!

Sex og samliv



Hva er det med at folk legger ut informasjon om seg selv som er så intime at omverdenen egentlig ikke vil vite det? Som å fortelle hele verden når jomfrudommen din ble tatt.. Du vil ikke kanskje fortelle hvor våt du var under første samleie, hvor lenge det varte og om sæden hans luktet vondt også da? En ting er å snakke om slike ting med vennene sine, noe annet er å fortelle alle som kommer innom deg det.

Jeg blir hvertfall flau bare jeg hører om slik info som er lagt ut på blogg. Hvis dere tror at bloggen din kan fungere som en dagbok; lukk opp øynene og se rundt deg. Når du legger noe ut på internett er du dømt til å mislykkes.. Alle mennesker burde forstå at slik info er privat, og ikke noe alle burde vite. Det verste er at det frister meg til å skrive om mitt sexliv. Og det plager meg..

Er sex noe er ute i det offentlige i disse dager? Svaret er vel ganske enkelt; Ja.. Sex var i mange år et tabubelagt tema, noe som har forandret seg nå til et offentlig privatliv blandt ungdom. For min egen del er jeg veldig åpen om sexlivet mitt blandt venner, men hittil har jeg ikke lagt ut om det på nettet. Jeg skal ikke si jeg ikke kommer til å gjøre det, for ærlig talt, dere kjenner meg..

Jeg har bare èn ting til å dele med dere.. Jeg var jomfru til jeg var 16, jeg også. Etter det har det tatt helt av, for å være ærlig..

Guttas pornoverden

Gutter er skapninger vi jenter ikke kan ha kontroll på. De er vanskelige å forstå, til tross for hvor enkle de er i tankegangen. De gjør oss lykkelige i det ene øyeblikket, og det neste kan de være totale drittsekker. Nei, jeg er ingen feminist eller generell mannehater. Jeg liker menn, på alle måter egentlig. De kan bare være litt vanskelige å forstå til tider..

Ja, jeg kjenner mange gutter og de fleste liker jeg da også. Jeg har faktisk lettere for å bli kjent med, og å like, gutter enn jenter. Det er ikke det at jeg liker gutter bedre enn jenter, men gutter er lettere å komme innpå, og også lettere å komme i kontakt med. Jenter er en helt annen rase, hvis du skjønner hva jeg mener!? Jenter kan i enkelte tilfeller være litt fiendtlige mot hverandre, og har lettere for å hate hverandre uten å ha noe kjennskap til dem.

En av grunnene til at gutter er lettere å få kontakt med er motsetningene våre. Med en klar visshet om seksualiteten til kjønnene, gir dette en dragning mot hverandre. Gutter er helt ekstreme på dette feltet. Mange gutter lar deres seksuelle dragning bestemme hvem de snakker med og ikke, så lenge det foregår utenfor vennegjengen. Andre gutter velger kanskje venner utfra denne dragningen. Nå må dere ikke tro at jeg mener det bare er gutter som er sånn. Jenter kan også velge ut fra denne seksuelle tiltrekkelsen, men jeg ser liksom for meg at dette fenomenet er mest vanlig i guttas sted. Men jeg skal aldeles ikke legge skjul på at dette problemet også angår meg selv.

Sexlivet er noe alle bryr seg om, enten det foregår mellom deg selv og en kjæreste, deg selv og en ukjent ridder for kvelden, eller med deg selv alene. Vi tilfredsstilles jo alle forskjellig, bare for å trekke frem et eksempel har vi jo lisa. Lisa får sin tilfredsstillelse ved å kle seg i g-streng og høye heler mens hun vrikker på rumpa og roper "I'm a latino"..

Huff... Nei, det er nok ikke min oppgave å skrive om forhold mellom jenter og gutter, gutter og gutter, og jenter og jenter. Ikke engang forholdet du har til deg selv burde jeg blande meg opp i.. Jeg tror rett og slett det hele må settes en stopper for så jeg kan skrive et annet innlegg istedet. Dette har allerede gått for langt. Jeg takker for meg, og deres oppmerksomhet. Ha en fin dag!

Lisa vrikker
før hun stikker
Mathilde slikker
Øystein i rumpa
mens Andrea drikker
og røyken stumpa

Mathilde med såpa
Øystein er kåt
Andrea tar kåpa
Mathilde er våt
alle er døde
Andrea må føde

onsdag 21. januar 2009

Tobakken går opp i røyk


En ting som provoserer meg ganske hardt om dagen er røyk, tobakk, sigaretter, kreftpinne, ja kall det hva du vil. Ikke nok med at prisene har blitt skyhøye, men de skal også skaffe flere og flere tiltak for at folk skal slutte, eller rett og slett ikke orke å røyke lenger.

Ett av de særeste tiltakene er lighteren som kun kan tennes èn gang. Ja, pass på folkens.. Ikke stå i motvind når du drar i avtrekkeren. Og som om det ikke er nok vil de skaffe egene butikker til å selge tobakksvarer. Dette vil medføre opptil flere hindringer for en hverdagsrøyker i hverdagen. Denne tobakksforretningen vil ikke bare sørge for at åpningstidene er minimale, det vil jo i praksis fungere som et vinmonopol. Dette betyr altså at om du ikke har skaffet deg røyk innen lørdag klokken tre, blir du nødt til å vente til mandag. Det er to dager uten røyk det.. Men dette tiltaket vil også garantert skaffe dyrere røykpriser. Alt i alt er det hele latterlig, og jeg klarer ikke få meg til å forstå det.

Jeg elsker tobakken for det den er, og hva den står for. Uansett hva som skjer med den vil jeg være en trofast venn. Og mitt forbruk skal ikke minke uansett hva staten prøver å utrette..



Åh, min elskede sigarett
bytter deg ikke mot pillebrett
kjøper deg i min nærbutikk
hjertet mitt pumper med god musikk
om jeg alltid kan suge deg,
lover å ikke en gang bli lei
du er sangen i hjertet mitt,
staten må slutte å snakke dritt!

"Røykere er mennesker de også, de er det bare ikke så lenge.."

Tjora Hora

For å sitere Tuva direkte "Han er en bitch!!". Selv vet jeg sannelig ikke hva jeg skal skrive om han. Han har vært litt av en vriompeis i det siste, og det er noe jeg virkelig ikke setter pris på. Tjora som en stund var så søt og snill har akutt forandret seg til et gråhåret monster. Og som vi alle vet er det de gråhårede som er de verste, og mest fryktingytende.

Ja, det er ikke pent å si. Men når en slik personlighet plutselig blir forandret fra en blomstrende hage, til et brennende lik på kirkegården kan man jo begynne å lure. Ja, det er greit at det er interessant med politikk og føkkings menneskerettigheter, men er det nødvendig å involvere Hele klassen? Tydeligvis.. Tilogmed de uvitende menneskehjernene på venstre rekke.

Nei, det kan jo tross alt ikke være greit å jobbe som lærer i dinosaur-kropp. Når man tror man er hipp og kul, men egentlig har gått ut på dato for minst femogtyve år siden kan man kanskje ikke vente annet. Problemet var nok tross alt bare at han hadde glemt vindusglass-brillene hjemme, og brukte forstørrelsesglasset isteden. Plutselig ser man altså bakerste rad, likså den fremste. Lisa er brilleslange hun også, men jeg merker ikke at hun henger oss ut i folkemengder av den grunn? Konklusjonen min er altså at det er de nye brillenes feil, de passer rett og slett ikke til personligheten hans...

tirsdag 20. januar 2009

Drit i KK

Det skjer mye i hverdagen vi ikke tenker over, eller glemmer å fortelle om. Mange av disse tingene er noe vi ikke funderer mye over, og andre tenker vi kanskje over men glemmer og meddele verden. En av disse tingene skjedde meg på torsdag på vei hjem.

Det hele startet med en slitsom dag på skolen med fag og slit hele dagen. Jeg var utslitt og hjelpeløs og gruet meg til en lang vei hjem for så å dra til Lillehammer igjen og møte Daniel. Vi skulle nemlig ut på skeiv vandring dagen etter og førerhunden var meg. Jaja, så den eneste muligheten jeg hadde til avslapning var bussturen hjem med Mathilde. Mathilde er jo avslappende nok i seg selv, men kombinert med en koslig gåtur hjem blir det jo ganske utmattende. Så alt i alt var det en slitsom dag.

Iallefall måtte den avslappende bussturen til slutt komme til en ende, og turen hjemmover var igang. Mathilde gikk med friskt mot, og jeg hang på slep. Jeg hadde bestemt meg for at før jeg dro til Lillehammer igjen skulle jeg gjøre oppgavene i KK. Alt gikk sin gang, og tilværelsen var sånn passe bra helt til jeg måtte skilles fra Mathilde. Det var først da jeg virkelig kjente trangen til å gå på do. Og denne gangen var det ikke som den koslige perioden etter Tyrkia når blærekataren slo inn hver dag på vei hjem. Vel, som dere alle vet måtte jeg opptil flere ganger på denne tiden tisse litt i skogen på veien hjem.

Okei, så for å si det litt mer direkte var det ikke tisse jeg måtte denne dagen. Jeg måtte drite, og ikke bare litt... Så jeg kom meg til Kvabba, et stykke unna hjemme, og da var grensen nådd. Jeg kunne rett og slett ikke holde "lystene" tilbake. Desverre har det skjedd en del oppfriskninger i skogområdet langs veien, så mange steder å gjemme seg var det ikke. Så jeg satte meg midt i lysåpningen og dro ned buksa.

Okei, den store seansen var over og den gjenstod bare èn ting. Ja, du veit hva jeg snakker om... Etter en tur på do, enten i trygge forhold eller i friluft vil du gjerne tørke deg med noe. Vel, det er jo ikke alltid like lett ute i Guds frie natur, hvertfall når bladene er visnet og gresset er snødd ned. Det eneste tilgjengelige var iallefall et ark jeg hadde i sekken, jo KK-oppgavene.

Så en slitsom dag endte med tømming av tarmen. Og ikke nok med det, men oppgavene jeg skulle gjøre lå ute blandt kongler og kratt, og der blir det nok liggende i evig tid.

tirsdag 6. januar 2009

Ny Frisk

Da er vi igang med et nytt år, nye muligheter og ny blogg!
Ettersom alle med det nye året har skaffet seg ny blogg på denne siden, måtte jeg nesten følge strømmen og prøve selv.

det siste innlegget jeg skrev var på min gamle blogg og omhandlet for det meste forberedelser til julebordet. Etter dette, jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært for lite aktiv på bloggen, har jeg vært sjuk og ligget på sofaen hjemme for det meste...

Men noen ting har da skjedd.. julebordet var knallbra, beste festen jeg muligens har vært på hele mitt liv. Jula gikk med til bihulebetennelse frem til dagen før skolen begynte, når dette avtok satte omgangssyken inn, og jeg var ikke frisk igjen før fredag! begivenhetsrik jul med andre ord.

På fredag var jeg ute med Tuva, Daniel, Mathias, Sarah, Lina, Christina og Emma, og spiste på blåmann. Det var kjempe koselig, og var så bra at vi ble såpass mange! Etterpå var vi hos Lina og Sarah og drakk litt, før noen endte på byen..