Endelig er sommeren her. Dette har jeg venta lenge på. Alle eksamenene er gjennomført, ikkeno mer å få gjort med det. Deilig at avslutninga var i går, nå er vi ferdige på Lillehammer Vgs alle mann. Og som Mathilde så flott skrev det "studiespesialiseringsbabene ble studiekompetansebabes!". Flott sagt. Så lenge vi alle klarte oss på skriftlig eksamen har vi alle et fullverdig vitnemål. Daniel har vel litt å jobbe med med tanke på spansken, men han har andre planer for livet. Vi klarer oss nok. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt redd. Vi har alle gått på skole i 12 år nå, og plutselig står jeg på egene bein. I 12 år har noen bestemt hva jeg skal gjøre hver eneste dag når jeg står opp. Livet har i hovedsak bestått av å stå opp, dra på skolen, dra hjem fra skolen, spise middag, gjøre lekser(noen hvertfall), legge seg, for så å stå opp neste dag å gjøre akkurat det samme. Men nå står vi på egene bein. Ingen sier hva vi skal gjøre eller hva vi skal velge. Fra dette tidspunktet begynner jeg å leve mitt eget liv. Og den første veien mitt nye liv fører er jorda rundt på 60 dager. Hvor mange ganger i livet har du mulighet til å dra jorda rundt?
Det som gjør meg litt trist her jeg sitter, den første dagen i resten av mitt liv, er at det er så mange mennesker jeg har møtt og blitt gla i som fra nå av ikke kommer til å være like sentrale i livet mitt lenger. Men så alle veit det så skal jeg prøve å blogge jevnt og trutt i året som kommer, også kan vi jo alle møtes i juleferien for å gjenforenes for en stund. Det som var litt rart å tenke på i går var at mange mennesker har jeg akkurat sett for siste gang i mitt liv. Men tro meg, mange av dem gir meg mer glede i sinnet enn tårer ved å i fremtiden å være fraværende.
Også må jeg bare si en liiiten ting. Jeg savner Tyrkia. Jeg vil dra dit NÅ! En siste sydentur med venninnene og Daniel før vi letter fra redet og reiser ut i verden. Håper vi alle kan ta en uke i Tyrkia sammen å gjenskape minner fra i fjor, og å skape nye sammen i år. La oss alle ta en fest på The Doors. <3
