Utforkjøring i Rudsbygd

Det gikk rimelig bra da en kvinne i 20-årsalderen kjørte utfor i Rudsbygd søndag ettermiddag.
Kvinnen sa at hun hadde fått nakkesmerter og ble derfor kjørt til sykehuset. Ulykken skjedde på Øverbygsvegen litt før kl. 16.30. Bilen landet på taket, ifølge politiet.
Publisert 29.03.2009 - 16:40

Okei, så da hadde jeg endelig en frihelg. Iløpet av de tre dagene med fri jeg hadde, var to av dem delvis tilbragt på legevakta. På fredag brakk Camilla armen. Igjen.. Og i går var det denne utforkjøringen på vei hjem fra Even. Bilen gikk rett på hodet, og etter en stund kom to snille menn og hjalp meg ut av bilen. Jeg ble kjørt til akuttmottaket på sykehuset, og møtte den sureste legen. Overlege var han. De er alltid sure. Det er nok et resultat av de valgene han tok i ungdommen. Angående utdannelsen. Han var ikke helt norsk heller. Tysk eller dansk. Skummel.

Jeg skal herved slutte å kjøre bil. Og de som hadde gledet seg til Sverige-tur i påska kan drømme.. Jeg setter meg hvertfall ikke bak rattet til bilen til mamman til Daniel etter dette. Mamma må få seg ny bil og. Den så ut som en klemt blikkboks når den ble fraktet fra åstedet.

Jenta uten ord

Nå har vi religion. Mathilde klager. På alt. På Lin Heidi, på overheaden og på meg. Og jeg som hadde med godis og alt da.. Nei, det er jammen ikke lett å tilfredsstille min nye samboer. Hun krever og krever, men får jeg egentlig noe tilbake?

Dette minner meg på at jeg har helt glemt å fortelle om min forrige samboer, nemlig Inger. Alle vet vel hvem hun er, og hva jeg gjennomgikk. Hun luktet kanskje ikke roser, men hun klaget aldri. Ikke krevde hun noe av meg heller. Jeg prøvde å kreve noe av henne, men hun visste når hun skulle si nei. Alltid. Nei, det var ikke mye å hente der. Det er kanskje slik Mathilde oppfatter meg nå. Det sårer meg. I de tre månedene jeg tilbragte med Inger skrev hun èn ting til meg. Det var i en religionstime, og det skremte livet av meg. Hun tok pennen ut av hånden min og skrev med liten skrift og skjelvende hånd det dødelige begrep. Helvete. Det var det hun skrev. Sakte men sikkert dukket en etter en av bokstavene opp på arket mitt, og jeg visste hvor det bar hen.

Jeg følte mange ting på en gang. Jeg var livredd. Jenta uten ord hadde akkurat gitt meg ett, og det var ikke det ordet jeg hadde ventet meg å se. Hun så ikke på meg etterpå, bare la pennen stille fra seg på pulten og vendte seg fremover igjen. Stille. Jeg var i noen sekunder grepet av redsel til jeg til slutt forstod at ordet hun hadde brukt faktisk var et bidrag til repetisjonen i religion. Jeg hadde fått noe tilbake når jeg prøvde å kreve. Endelig. Og det skremte livet av meg.

For siste gang hadde jeg presset jenta uten ord til å snakke. Både muntlig og på papiret.

Gaza

Btw må jeg bare fortelle at dataen min antakelig har vært med på å utvikle konflikten i både Georgia og på Gaza. Skremmende men sant. Øystein Berntzen sa nemlig at når en data bråkte uten å egentlig ha noen prosesser igang, kunne noen ha hacket seg inn og brukt disse prosessene uten at jeg visste det. Dette blir blandt annet gjort i forbindelse med konflikten på Gaza.

Med andre ord. Min Computer har vært en del av denne forferdelige massedraps-konflikten.

Israel. Palestina. Jeg beklager! Jeg visste ikke om det før i dag. Lover. Skal aldri la det skje igjen. Skulle bare ønske dataen sluttet å bråke snart :(

Vennen som forsvant. Men kommer tilbake?

Magni.. Jeg vet ikke om du leser bloggen min, men hvis du gjør det må du lese dette med omhu og tenke deg godt om.

Vi savner deg Magni. Vi er gla i deg. Men et vennskap går ikke bare èn vei. Hvis du fortsatt er gla i oss, og kanskje til og med savner oss litt må du snart ta deg sammen og ta litt initiativ. Vi hører sjelden fra deg med mindre du skal ha noe ut av det. Som f.eks. Mathilde.. Mathilde blir både lei seg og frustrert når det eneste du har fantasi til å sende melding om er at hunden hennes har rømt. Igjen. Det er ikke Mathilde sin skyld at hunden forsvinner, Magni! Dessuten har hun et stygt brudd i armen, men hvordan kunne du vite det? Henne ser du jo aldri.

Idag snakket du til meg på msn, jeg ble spent og gla. Helt til jeg så hva du skrev.. "Spør Lisa om hun kommer til meg i dag". Lisa sa nei. Jeg sa "Kom til Lillhammer og møt oss da, vi har fri etterpå!?". Men nei, det var for kaldt i dag. For å være presis etter din informasjon var det hele -0.5 grader. Brrr. Iskaldt. Men skjønner at det blir litt store klimaendringer når du er vant til peisvarmen hos Geir.

Og hytteturen som jeg så raust ba dere med på, den gikk ikke helt som planlagt. Eller hva? Jeg hadde ærlig og redelig sett frem til å ha en kveld sammen med deg, og ta en dram og saker. Men det hele endte med at jeg satt på hytta med en kald pils og altfor mye mat, når dere ikke kunne komme. Og btw så var maten deilig, og vi pressa i oss alt som var. Ikke skulle vi brenne inne med rester fordi dere meldte avbud. Skuffet, lei meg og drit mett.

Vi er gla i deg, Magni! Ta deg sammen, og kom deg ut av huset. Geir vil sikkert kjøre deg til og med. For det skal du ha Magni, endelig har du funnet deg en skikkelig bra kjæreste. Vi liker han alle sammen, og alikevel vil dere ikke være sammen med oss. Huff..

Hvis du leser dette, ta kontakt! We love you.. Ikke slutt å vær vennen vår pga. skoleslutt og Geir! Det sårer. Vi er bekymret for at du skal ende opp som Natasha Kambochs. Og hvis kroppen går for lenge uten sollys vil det begynne å vokse hår på steder du minst venter det..

PS: Området du bor i er også fylt av alun-skifer, under og rundt huset. Dette er en farlig steintype som gir fra seg radongasser som til slutt, sakte vil trenge seg inn i kroppen din og du vil dø av kreft. Jeg har det samme problemet, og reiser derfor mye ut av huset.

Tørketiden er over!

Tørketiden er over! Den varte jo latterlig kort, men jeg hadde virkelig sett det for meg som en lengre epoke med depresjoner og slit. Men nå er den altså over da, til alles informasjon. For meg er jo det deilig. Det skulle ikke så mye til for å få en ende på det. Kun en slibrig kommentar og et par hevinger av øyenbrynene satte fyr på flammen igjen.

Dere syns kanskje jeg overreagerte litt i går når jeg konstanterte en tørkeperiode etter kun èn dårlig dag. Men jeg vil bare informere om at nå går jeg en lysere fremtid i møte, inntil regnet til igjen tar slutt.

Ørkenen er tørr og trist, men når du minst aner det kommer du til den frodigste oasen som gir deg all den fuktigheten du trenger.

Frustrert frue på baksia

Jeg har i en stund nå gått gjennom en hard tørkeperiode. En tørkeperiode i bloggen. Men man skulle tro at èn tørkeperiode burde være mer enn nok å komme over på ett og samme tidspunkt. Men neida..

Vi sparer ikke på resurssene gjør vi vel? Neida, skal man først ha èn tørkeperiode kan man jo like gjerne slenge på en ekstra i samme slengen. Og denne andre tørkeperioden er jo den virkelige tørkeperioden, nemlig rundt temaet sex og erotikk.

Jeg skal innrømme at denne tørkeperioden ikke er noe som har pågått i lang tid, men har derimot just begynt. For å være helt presis startet det hele i går. Her er senarioet..

Vi lå i senga og så på en film kalt cannonball ellerno.. Gammal drittfilm. Men uansett så tenkte jeg; hmm, se på film er gjerne noe som utvikler seg til andre ting. Det var hvertfall det før i tia. (det var altså jeg og even som så film). Men anngående temaet jeg tar opp anntar jeg dere skjønner at jomfruen på berget ikke fikk kjørt seg denne dagen.

"Jeg er ikke keen på å drive å pule hele tia" sa han. NEIVEL tenkte jeg. Skuffet. Og dette må du ikke tro han sa når jeg prøvde å få meg en omgang. Neida, det sa han etter verdens beste sex dagen før. Så mye for den super-sexen. Så nå er tørkeperioden her. Fullt og helt. Endelig kan du si.. Jeg er skuffa. Både såra og vondbroten. Som Alma ville sagt det.

Dere kan jo se enkelt på det, man trenger jo ikke ha sex, bare kose litt. Neida! Even er nemlig ikke særlig keen på å drive å kose hele tia heller lenger. Enten er det meg, eller så er det noen andre. Det er ikke godt å si. Det eneste jeg veit er at denne gutten har alltid vært sulten på sex, og nå har bendel-ormen gått i hi!

Russetid!

Idag tok jeg og Daniel oss sammen og var med i media-timen når vi så på filmen som vi var med å lagde. Som alle veit var det ikke mye vi var med på den, men det er ikke akkurat vår feil. Jeg var så jævlig nervøs rett før filmen skulle fremvises. Men det gikk da bra.. Sett bort fra at den klikka midt i filmen, så den må vises på nytt neste media-time. Men men.. Sånn er livet!

Bilen slutta å funke igjen når jeg sku ut å kjøre i dag! Drittbil. Hjulene vil ikke gå rundt på den. Men i dag var Viking her og henta den, og tok den med til et verksted. Den er sikkert i gode hender.

Rett før helga fikk jeg russeklærne mine. Endelig!! Begynner å glede meg skikkelig! Bare en måneds tid igjen til det begynner nå.. Saker. Thihi.. Fyll og Faen i godt og vel 14 dager. Tenker det blir saker. Mamma gruer seg masse. Det første ho sa når ho så klærne mine var "Ånei, er den tiden kommet allerede?!"

Mamma har nemlig opplevd å ha tre døtre tidligere som har gjennomlevd denne perioden så vidt det var. I år vil ho satse på å stå på russetreffet som sykepleier og bestemme hvem som er så fulle at de må til pumping. Saker! Gjør ikke meg no, mamma. For min del må du gjerne delta på russetreffet, ville være meg en fornøyelse!

Sørpegrått vær i Oslo, og Russe-glede

Nå er det jammen lenge siden jeg har vært innom og blogget. Det er ikke meningen, og jeg vet at Mia blir en smule skuffa når ho kommer innom og det stadig står skrevet samme maset om tagginga fra Tuva og Emma. Jeg beklager virkelig Mia..

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har skrevet, egentlig. Dere tror kanskje jeg har gått inn i en dyp vinterdepresjon. Krabbet inn i mitt lune hi, og begravet meg i egne sorger og tanker. Men sånn er det ikke. Jeg har faktisk gjort litt av hvert utenfor hiet også. Vært på en koselig hyttertur med Even, Ola og Harald.. Var på Volbeat konsert på onsdag!! Det var drit bra. ALLE sangene jeg hadde håpet de skulle spille, ble spilt! <3

Torsdag var vi i Oslo med skolen, og jeg måtte finne frem i storbyen helt på egenhånd. Var ganske skummelt. Men sånn blir det etter en stund i bjørnehiet. Men det er ikke bare negative ting med å lukke seg inne i et lite vinterhi. Det er jo varmt. Og deilig.

Men over til noe annet. Jeg fikk russeklærne i dag. Jeg og Tuva! Og russekort. De er litt.. Ja, du veit. Ufullstendig. Ellerno. Forsvarlig. Men nå er det i boks. Da er det vel bare å begynne å spare alkohol-penger til russetia da. Jaja.. Sånn er livet. En gang i livet.