Min verste fiende

Har du noengang tenkt på hvor annerledes folk oppfører seg når de kjører heis? Jeg for min del får en slags form for sosial angst. Svetter lett i hendene. Litt i panna også kanskje. Mange har angst for å kjøre heis fordi de har klaustrofobi. Jeg har ikke ekstremt klaustrofobi, men litt. Men så er jeg så lat da, så jeg vil heller svette meg gjennom enn å gå alle trappene.

I det siste har to av mine familiemedlemmer vært innlagt på sykehuset, og derfor har jeg vært en del akkurat der. Nemlig på sykehuset. Og der tar man heis. Man tar mye heis. Hvertfall jeg. Og hver gang blir jeg grepet av en slags angst. Ikke på noen måte på grunn av klaustrofobi, men sosial angst. Ja, folk flest får nok akkurat det i heisen.

Jeg går inn i en stappfull heis og føler en akutt stillhet. Anspentheten er til å ta og føle på. Hvis jeg hadde sluppet en sikkerhetsnål i heisen, hadde vært som et brak gjennom den absolutte stillhet. Som en bombe gjennom luften. En astroide gjennom verdensrommet. Det er skremmende. Folk flest får denne stillheten over seg i en heis med mange fremmede. Man blir liksom mye mer taus enn vanlig. Rører ikke en muskel.

Men om man så skal være to stk. i heisen som er der for å ta heis sammen. Vel, stillheten vedvarer alikevel. Når disse to går inn i en heis, f.eks. jeg og Daniel, går vi inn i en stillhet. Og istedet for å snakke videre som før blir vi stående og se nervøst og utilpass på hverandre.

Min konklusjon er altså at heisen kanskje er en god oppfinnelse som gjør hverdagen lettere på èn måte. På den annen side ødelegger den mange menneskers liv. Heisen er min verste fiende. Den tar språket fra meg..