Hore på kontoret

Det hele startet vinteren 2008, rett etter jul. Jeg ville slutte i entrepenørskap og bedriftsutvikling, og for å få til en slik ordning måtte jeg gjennom utallige rådgivningsrunder. Det var her snøballen begynte å rulle. Det begynte da jeg ble sendt opp til helserådgiveren, Oddny. Oddny er fra Øyer, så ting å snakke om var ikke vanskelig å finne. Hun skulle være søppeldunken min sa ho, et sted der jeg kunne komme å kaste all dritten min og få lettet hjertet. Jeg ville jo bare slutte i et fag, ikke begynne hos psykolog. Vi skulle kose oss sammen, mente ho. Snakke om familie og venner, gode og dårlige opplevelser. Noe som minnet meg skremmende om en time på psykpol.

Etter å ha møtt henne et par ganger, følte jeg sinne og hat. Grunnen til dette var enkel. Hun var en bitch. Mest av alt irriterte det meg hvordan hun levde livet mitt, hun levde det på en løgn! Den første diagnosen hun ga meg var psykiske problemer, og da snakker vi ikke litt trist og lei, men mentalt ustabil og sikkert tilbakestående også!? Og jeg som følte meg så frisk og fin før jeg kom inn til henne.. Vel, når hun gikk lei av diagnosen hun hadde satt måtte hun finne på noe nytt. Denne gangen var det ikke den mentale helsen som stod i fokus, men den fysiske. "Jeg kan vel ikke påstå at du er så tynn at du har anoreksi, men bulimi kan jeg sannelig ikke være sikker på!? Hvordan skal jeg vite at du ikke kaster opp maten etter du har spist?".

Og som om dette ikke var nok, hadde jeg visst også begynt med dop. Det begynte i det stille med hasj, og bygget seg opp til litt mer heavy stuff.. Jeg skulle nok aldri dratt til Hasj-naboen, lukter sikkert dop av meg lang vei. Dop og psykiske problemer lukter jeg. Jeg lukter trøbbel, og en helt år med arbeid for Oddny. Deilig.. Jeg er fortsatt den dag i dag like glad for at jeg oppsøket henne. Hadde vært en mindre påkjenning å bare være med i Entrepenørskap og bedriftsutvikling vil jeg tro.

Etter at Oddny dro ned min psykiske helse dag for dag, tok jeg et valg. Jeg uteble. Dette skulle jeg aldri gjort. Utebli fra "psykologen" og det får konsekvenser. Du må ikke betale for den timen du ikke møtte opp til som hos den ordentlige psykologen, men derimot blir det et helvetes uvær. Det var som det gikk en alarm over hele området, Tonje Kroghdal ga meg "øyet" og sa jeg straks måtte gjenoppta kontakten med helserådgiver "hun blir bekymret når du uteblir fra samtaler". Mamma ble bekymret hun også, når Oddny ringte å fortalte den "store" nyheten om at den psykisk syke datteren hennes uteble fra "psykologen". :'(

Det ble altså fullt rama-skrik i heimen, og ikke lenge etter var det arrangert et møte på skolen for å samles og snakke om meg. Mamma, Oddny, Tonje og Inger Johanne satt klare da jeg kom inn.. Alle med et bekymret blikk. Det hele endte i min favør, da mamma støttet mine valg og Oddny satt ribbet igjen.

Som om det ikke var nok, hadde jeg også fler problemer. Ikke nok med at jeg festet og drakk i helgene sånn at jeg lå ann til å bli alkoholiker, men samtidig var jeg arbeidsnarkoman. Det eneste jeg lurer på er hvordan jeg skulle få tid til å drikke og feste samtidig som jeg jobbet meg ihjel!?

Det hele fortsatt frem til det øyeblikket hjertet og hjernen min sa stopp! Jeg ville ikke møte henne personlig å fortelle det, da jeg sikkert hadde fått en psyko-analyse i samme slengen. Jeg sendte en sms og fortalte mitt synspunkt, og både jeg og mamma mottok den tilbakemeldingen vi fortjente. Avsluttet dermed et godt samarbeid :)

Dikt kommer litt senere