Drit i KK

Det skjer mye i hverdagen vi ikke tenker over, eller glemmer å fortelle om. Mange av disse tingene er noe vi ikke funderer mye over, og andre tenker vi kanskje over men glemmer og meddele verden. En av disse tingene skjedde meg på torsdag på vei hjem.

Det hele startet med en slitsom dag på skolen med fag og slit hele dagen. Jeg var utslitt og hjelpeløs og gruet meg til en lang vei hjem for så å dra til Lillehammer igjen og møte Daniel. Vi skulle nemlig ut på skeiv vandring dagen etter og førerhunden var meg. Jaja, så den eneste muligheten jeg hadde til avslapning var bussturen hjem med Mathilde. Mathilde er jo avslappende nok i seg selv, men kombinert med en koslig gåtur hjem blir det jo ganske utmattende. Så alt i alt var det en slitsom dag.

Iallefall måtte den avslappende bussturen til slutt komme til en ende, og turen hjemmover var igang. Mathilde gikk med friskt mot, og jeg hang på slep. Jeg hadde bestemt meg for at før jeg dro til Lillehammer igjen skulle jeg gjøre oppgavene i KK. Alt gikk sin gang, og tilværelsen var sånn passe bra helt til jeg måtte skilles fra Mathilde. Det var først da jeg virkelig kjente trangen til å gå på do. Og denne gangen var det ikke som den koslige perioden etter Tyrkia når blærekataren slo inn hver dag på vei hjem. Vel, som dere alle vet måtte jeg opptil flere ganger på denne tiden tisse litt i skogen på veien hjem.

Okei, så for å si det litt mer direkte var det ikke tisse jeg måtte denne dagen. Jeg måtte drite, og ikke bare litt... Så jeg kom meg til Kvabba, et stykke unna hjemme, og da var grensen nådd. Jeg kunne rett og slett ikke holde "lystene" tilbake. Desverre har det skjedd en del oppfriskninger i skogområdet langs veien, så mange steder å gjemme seg var det ikke. Så jeg satte meg midt i lysåpningen og dro ned buksa.

Okei, den store seansen var over og den gjenstod bare èn ting. Ja, du veit hva jeg snakker om... Etter en tur på do, enten i trygge forhold eller i friluft vil du gjerne tørke deg med noe. Vel, det er jo ikke alltid like lett ute i Guds frie natur, hvertfall når bladene er visnet og gresset er snødd ned. Det eneste tilgjengelige var iallefall et ark jeg hadde i sekken, jo KK-oppgavene.

Så en slitsom dag endte med tømming av tarmen. Og ikke nok med det, men oppgavene jeg skulle gjøre lå ute blandt kongler og kratt, og der blir det nok liggende i evig tid.