I belive I can fly..

Endelig er sommeren her. Dette har jeg venta lenge på. Alle eksamenene er gjennomført, ikkeno mer å få gjort med det. Deilig at avslutninga var i går, nå er vi ferdige på Lillehammer Vgs alle mann. Og som Mathilde så flott skrev det "studiespesialiseringsbabene ble studiekompetansebabes!". Flott sagt. Så lenge vi alle klarte oss på skriftlig eksamen har vi alle et fullverdig vitnemål. Daniel har vel litt å jobbe med med tanke på spansken, men han har andre planer for livet. Vi klarer oss nok. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt redd. Vi har alle gått på skole i 12 år nå, og plutselig står jeg på egene bein. I 12 år har noen bestemt hva jeg skal gjøre hver eneste dag når jeg står opp. Livet har i hovedsak bestått av å stå opp, dra på skolen, dra hjem fra skolen, spise middag, gjøre lekser(noen hvertfall), legge seg, for så å stå opp neste dag å gjøre akkurat det samme. Men nå står vi på egene bein. Ingen sier hva vi skal gjøre eller hva vi skal velge. Fra dette tidspunktet begynner jeg å leve mitt eget liv. Og den første veien mitt nye liv fører er jorda rundt på 60 dager. Hvor mange ganger i livet har du mulighet til å dra jorda rundt?

Det som gjør meg litt trist her jeg sitter, den første dagen i resten av mitt liv, er at det er så mange mennesker jeg har møtt og blitt gla i som fra nå av ikke kommer til å være like sentrale i livet mitt lenger. Men så alle veit det så skal jeg prøve å blogge jevnt og trutt i året som kommer, også kan vi jo alle møtes i juleferien for å gjenforenes for en stund. Det som var litt rart å tenke på i går var at mange mennesker har jeg akkurat sett for siste gang i mitt liv. Men tro meg, mange av dem gir meg mer glede i sinnet enn tårer ved å i fremtiden å være fraværende.

Også må jeg bare si en liiiten ting. Jeg savner Tyrkia. Jeg vil dra dit NÅ! En siste sydentur med venninnene og Daniel før vi letter fra redet og reiser ut i verden. Håper vi alle kan ta en uke i Tyrkia sammen å gjenskape minner fra i fjor, og å skape nye sammen i år. La oss alle ta en fest på The Doors. <3

Eksamen

Begynner helt seriøst å få sommerfugler i magen.. Er i morra vi får vite at vi kommer opp i pm,og jeg liker det ikke. Knyter seg nederst i magen. Kjempe nervøs.

Eksamenstid og sommerferie

Jeg veit at jeg har blitt dårlig til å følge opp bloggen min. Og hvorfor veit jeg det? Jo.. Mia forteller meg støtt og stadig at hun er innom uten å få noen tilfredsstillelse av det. Og det gjør meg trist. Og lei. Det er ikke meningen å såre deg, Mia. I det siste har det bare vært masse mas med eksamen, og russetid og greier. Russetia var jo også plutselig over. Den hadde jo knapt begynt. Men vi drikker fortsatt jevnt og trutt, og feirer bursdagen til Tonje igjen og igjen. Saker. Var deilig å komme på nynorsk eksamen og endelig se en oppgave man kunne skrive novelle til. Da kunne jeg, etter alle disse årene, endelig skrive om litt sex, vold og dop og sånn! Livet kunne ikke vært bedre. Så lenge sjangeren holder, så jeg ikke stryker da selvfølgelig =)

Tonje er nå den beste søstra man kan ha da. Ikke bare er ho supergrei mot meg, men ho liker vennene mine òg. Og det har ho vist i russetia. Er ikke for ingenting av vi kalte "kåken" hennes for "Russebula 09". Der ble vi alle fulle gjennom russetia.. Mange av oss hvertfall. Ikke minst Daniel, som valgte å gjøre det igjen og igjen. Tonje hadde bursdag mandag 25.mai så vi feiret i hagen hennes den 23.mai. Etter det ble det litt feiring hjemme med familien på mandag, og på lørdag skal vi igang igjen med en feiring til! Artig, godt og koslig =) Tonje er supersøt, og jeg er kjempe gla i ho. Ho trøster meg hvis jeg er lei meg, og skratter og skratter med meg når jeg ikke har noe sted å sove og må campe hos ho. Ikke at ho alltid setter like stor pris på det men.. Men jeg gjør mitt beste for å være ei god søster tilbake!! Helt supert at vi har fått den kontakten vi har, at jeg er venner med dine venner, og du med mine. Knallbra. 

Men nå som russetia er over kommer sommervarmen, og allergien min begynner å forsvinne. Da lukter det late dager med pils i parken.. Halvveis i eksamenstiden nå, så da er det mye daffing fremover. Deilig. Nå er det meldt knallfint vær i pinsa, så håper på at yr.no holder mål. Det vil redde både bursdagsfeiring og ikke minst den bleike ræva mi! 

Snakker om pils, så ble jeg tørst gitt.. Tørst som en loppe. Men ingen vil leke med meg i dag. Alle skal liksom "opp i eksamen" i morra. Når ble det grunn nok til ikke å leke med meg? Man kan jo spørre seg. 

Kongle-helga

Nå er russetia endelig igang.. Russedåp, badedammen og baldus var forrige helg. Denne helga slappa vi av på russetreffet på Lillehammer. Du aner ikke hvor gla jeg var for å ha skyss begge dagene, så jeg slapp å sove i telt. Det var kaldt og jævlig der oppe, men gøy hadde vi det fordet. Vi kjørte karuseller og drakk oss sønder og sammen. DDE spilte opp til dans på Lillehammer, og jeg vil ikke akkurat kalle det no duste-pop;) Storkoste meg når norges største danseband entret scenen, og sang i de kjente toner "her blir det liv, rai rai". Cascada var neste storband på Lillehammer, og spilte opp til hyl og skrik natt til søndag. Publikum tok helt av. Jeg, for min del, kunne èn sang, og trakk meg stille tilbake til øl-teltet når denne sangen var gjennomført.

Vi møtte også utrolig mange nye folk. Kjeie folk, artige folk, tjukke folk, høye folk, drita folk og jesus-russ. Jeg kan nevne et par fra hver gruppe..

- Kjeie folk: Sara var ekstremt opptatt av å ta kongla i helga. Med dette førte ekstremt mange av disse folka fra forskjellige kategorier. Men de to desidert kjeieste folka møtte vi fredag kveld i øl-teltet. De var nesten garantert fra Bærum, og delte en flaske Champagne fra baren. "Pappa betaler", oste det av dem. Sara skulle selvfølgelig ta kongla med disse også. De var helt sikre på at vi var fra Toten, samma faen hvor mye vi diskuterte med dem. Vi var visst stygge også, alle untatt Sara. Og Mathilde var forresten ikke så ille ho ell. Men.. Vi andre var stygge. De var ikke akkurat noen "fruktfat" de heller.

- Artige folk: Jeg vil kun bruke ett eksempel i denne kategorien. Kun fordi han var så enestående at jeg ikke vil stjele fokuset fra han på noen måte. Sunnmøre var hans navn. Eller ikke akkurat navnet hans, men det var det han ble kalt. Jørun het han, og han var selvfølgelig fra Sunnmøre. Jeg fikk hilsen på buksa og alt. Han fulgte jevnt og trutt etter, og det var helt ok fordi han ikke ventet noenting fra oss. Han ville bare ha noen venner stakkar. Og han danset. Som den gutten danset. Hoppet og spratt. Som om det var det siste i hans liv. Aldri har jeg sett slik energi og slik viljestyrke til å holde ut en danseøkt. Uttrykket OK kommer forresten fra 1839 ifølge Wikipedia. Jørun var helt super. Skulle ønske jeg kunne seg deg igjen, sexy. Og de brilleglassene hans. De var enestående. Og nesten like tjukke som Tjora sine. DEILIG!

- Tjukke folk: Her vil jeg gjerne droppe å henge ut spesielle personer, men jeg kan si så mye som at kongla til Sara plukket ut noen av de òg. Alt gikk for Sara så lenge det ikke var svart-russ inne i bildet. Det var tjukke folk der, men jeg hadde ikke videre kontakt med noen av dem, som jeg kan huske.

- Høye folk: Daniel Larsson.. Du tror kanskje dette er kapitlet om deg, men desverre. Du er lang du, men på landstreffet så jeg lenger. Jeg tok et skritt videre og så opp mot himmelen. Men jeg er selvfølgelig utrolig gla i deg. Og av alle de høye menneskene jeg møtte vil du alltid være min favoritt. Men jo.. Til saken. Jeg var på Cascada-konsert natt til søndag. Utsikten mot scenen var bra, og jeg koste meg til tross for at jeg ikke kunne noe av musikken på det tidspunktet. Vi stod ganske langt foran, og stemningen var til å ta og føle på. Folk presset, dyttet, sparket og slo. Før jeg visste ordet av det stod en 2m høy kjempe rett foran trynet mitt. Det var ikke til å tro. Den utsikten jeg en gang hadde, ble tatt fra meg som ved et vindkast. Det eneste jeg nå kunne se var en nokså bred ryggplate, og hvis jeg løftet blikket og bøyde hodet bakover kunne jeg se bakhodet hans også. Også hoppet vi, hoppet og hoppet i takt med musikken. Før jeg rakk å blunke hadde han hoppet på meg, og der stod han. Viste seg at når han først fant mykt underlag til føttene sine var det slutt på alt som het hopping. Så i bunn og grunn er jeg gla jeg har Daniel til å vise de gode tingene som høye mennesker kan utrette <3

- Drita folk: Èn person å nevne her også. Torstein. Ja, det er ikke til å tro. Den uskyldige biri-gutten som aldri finner på noe tull, og er flink på skolen. Den ene dagen endte han med å prøve kongla med Sara, og andre dagen var han så full at jeg og Lena måtte støtte han på hver vår side. Han er en søting. Bare synd han aldri endte med noen kongle i lua si.. :( Forresten var Olav Andreas merkbart dritings, og likeså med Agnes.

- Jesus-russ: Deilig. Alt jeg kan si. Jeg tilbrakte store deler av min tid på landstreffet i Jesus-teltet. Det var gratis boller og saft, også var det mye varmere enn i varmestua. Jeg fikk min egen bibel. Signert. Knis. Nå i ettertid har jeg brukt den flittig, og ventet på at Gud skulle komme til meg. Foreløpig ser det dårlig ut. Men jeg skal gi han litt mer tid. Russetia er sikkert en travel tid for han også. Han er en travel mann vet dere. Synd men sant. Jesus-russen var ekstremt hyggelig, og vi førte mange kristelige og ukristelige diskusjoner. Jeg fikk svar på ting jeg hadde gått og lurt på. Alt i alt var det en oppvåkning ut av det blå. Og jeg likte det. Det varmet både i kropp og sjel.

Alt i alt.. Foreløpig en super russetid! <3 Eneste minus var at Lisa ikke var på treffet, og at jeg ikke fikk et eneste glimt av Tuva der oppe :(

Utforkjøring i Rudsbygd

Det gikk rimelig bra da en kvinne i 20-årsalderen kjørte utfor i Rudsbygd søndag ettermiddag.
Kvinnen sa at hun hadde fått nakkesmerter og ble derfor kjørt til sykehuset. Ulykken skjedde på Øverbygsvegen litt før kl. 16.30. Bilen landet på taket, ifølge politiet.
Publisert 29.03.2009 - 16:40

Okei, så da hadde jeg endelig en frihelg. Iløpet av de tre dagene med fri jeg hadde, var to av dem delvis tilbragt på legevakta. På fredag brakk Camilla armen. Igjen.. Og i går var det denne utforkjøringen på vei hjem fra Even. Bilen gikk rett på hodet, og etter en stund kom to snille menn og hjalp meg ut av bilen. Jeg ble kjørt til akuttmottaket på sykehuset, og møtte den sureste legen. Overlege var han. De er alltid sure. Det er nok et resultat av de valgene han tok i ungdommen. Angående utdannelsen. Han var ikke helt norsk heller. Tysk eller dansk. Skummel.

Jeg skal herved slutte å kjøre bil. Og de som hadde gledet seg til Sverige-tur i påska kan drømme.. Jeg setter meg hvertfall ikke bak rattet til bilen til mamman til Daniel etter dette. Mamma må få seg ny bil og. Den så ut som en klemt blikkboks når den ble fraktet fra åstedet.

Jenta uten ord

Nå har vi religion. Mathilde klager. På alt. På Lin Heidi, på overheaden og på meg. Og jeg som hadde med godis og alt da.. Nei, det er jammen ikke lett å tilfredsstille min nye samboer. Hun krever og krever, men får jeg egentlig noe tilbake?

Dette minner meg på at jeg har helt glemt å fortelle om min forrige samboer, nemlig Inger. Alle vet vel hvem hun er, og hva jeg gjennomgikk. Hun luktet kanskje ikke roser, men hun klaget aldri. Ikke krevde hun noe av meg heller. Jeg prøvde å kreve noe av henne, men hun visste når hun skulle si nei. Alltid. Nei, det var ikke mye å hente der. Det er kanskje slik Mathilde oppfatter meg nå. Det sårer meg. I de tre månedene jeg tilbragte med Inger skrev hun èn ting til meg. Det var i en religionstime, og det skremte livet av meg. Hun tok pennen ut av hånden min og skrev med liten skrift og skjelvende hånd det dødelige begrep. Helvete. Det var det hun skrev. Sakte men sikkert dukket en etter en av bokstavene opp på arket mitt, og jeg visste hvor det bar hen.

Jeg følte mange ting på en gang. Jeg var livredd. Jenta uten ord hadde akkurat gitt meg ett, og det var ikke det ordet jeg hadde ventet meg å se. Hun så ikke på meg etterpå, bare la pennen stille fra seg på pulten og vendte seg fremover igjen. Stille. Jeg var i noen sekunder grepet av redsel til jeg til slutt forstod at ordet hun hadde brukt faktisk var et bidrag til repetisjonen i religion. Jeg hadde fått noe tilbake når jeg prøvde å kreve. Endelig. Og det skremte livet av meg.

For siste gang hadde jeg presset jenta uten ord til å snakke. Både muntlig og på papiret.

Gaza

Btw må jeg bare fortelle at dataen min antakelig har vært med på å utvikle konflikten i både Georgia og på Gaza. Skremmende men sant. Øystein Berntzen sa nemlig at når en data bråkte uten å egentlig ha noen prosesser igang, kunne noen ha hacket seg inn og brukt disse prosessene uten at jeg visste det. Dette blir blandt annet gjort i forbindelse med konflikten på Gaza.

Med andre ord. Min Computer har vært en del av denne forferdelige massedraps-konflikten.

Israel. Palestina. Jeg beklager! Jeg visste ikke om det før i dag. Lover. Skal aldri la det skje igjen. Skulle bare ønske dataen sluttet å bråke snart :(